Anesammenfall

Anesammenfall eller anetap er et fenomen som opptrer når to slektninger gifter seg med hverandre. De vil da ha sammenfallende aner, og deres etterkommere vil få en duplisering i slektstreet. Jo nærmere de er i slekt, jo større konsekvenser får dette i antall sammenfall.

De anesammenfallene som man oftest kommer over i praksis er etter ekteskap mellom tremenninger (felles oldeforeldre) eller søskenbarn (felles besteforeldre). Barn av tremenninger vil ha 14 tipp-oldeforeldre i stedet for 16, mens barn av søskenbarn har seks oldeforeldre i stedet for åtte. Man kommer også over sammenfall med generasjonsforskyvning, hvilket vil medføre at en og samme person kan være for eksempel tipp-oldemor og tipp-tipp-oldemor. Det forekommer ekteskap mellom onkel/tante og nevø/niese, men man får også ekteskap med generasjonsforskyvning der slektskapet er fjernere. Når man begynner å komme lenger bakover i slekta vil også ekteskap mellom fjernere slektninger gi anesammenfall.

Anesammenfall vil forekomme i alle slektstrær, med varierende hyppighet. Det er rett og slett en matematisk nødvendighet, i og med at antall aner dobles for hver generasjon. Selv om vi ikke kjenner forfedrene mer enn noen få generasjoner bakover, vet vi at det er et gitt antall plasser i hver generasjon. Går vi 40 generasjoner tilbake vil vi være omkring år 1000, altså noenlunde innafor historisk tid i norsk sammenheng, og da vil man ha 549 755 813 888 – altså over 549 milliarder aner i denne ene generasjonen. I og med at antall mennesker i hele verden passerte 7,5 milliarder i 2017, er det ingen som helst mulighet for at dette regnestykket kan gå opp uten et svært høyt antall dupliseringer.