Angrepet på Vallø: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(35 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Vallø bilde5 april mai 1945.jpg|Vallø i april/mai etter bombeangrepet.}}På kvelden den 25 april, 1945 tok 107 Lancaster og 12 Mosquito bombefly fra Bomber Commands femte gruppe av fra sin base ved Lincolnshire i England. Målet for deres bomber var den dagen, oljeraffineriet på Vallø.
<onlyinclude>{{thumb|Vallø bilde5 april mai 1945.jpg|Vallø i april/mai 1945 etter bombeangrepet.}}
'''[[Angrepet på Vallø|På kvelden den 25. april 1945]]''' tok 107 Lancaster og 12 Mosquito bombefly fra Bomber Commands femte gruppe av fra sin base ved Lincolnshire i England. Målet for deres bomber var den dagen oljeraffineriet på Vallø. </onlyinclude>


==Vallø Oljeraffineri==
==Vallø Oljeraffineri==
{{thumb|Minenplan zu den Minenfeldern «Gustav». Grundfeld A und Teilfeld B der Verminung der Oelraffinerie Vallö.jpg|Minekart som viser en del av forsvarstillingene ved raffineriet, slik de var utbygd i 1944|Riksarkivet/DKØ}}Den lille halvøyen Vallø som den gangen tilhørte Sem kommune, ligger kun noen få kilometer fra Tønsberg og har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. I 1899 ble A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert som Norges første raffineri på Vallø og var ved invasjonen i 1940 et moderne og unikt anlegg i Skandinavisk sammenheng.
{{thumb|Minenplan zu den Minenfeldern «Gustav». Grundfeld A und Teilfeld B der Verminung der Oelraffinerie Vallö.jpg|Minekart som viser en del av forsvarstillingene ved raffineriet, slik de var utbygd i 1944|Riksarkivet/DKØ}}<onlyinclude>Den lille halvøya [[Vallø]], som den gangen tilhørte [[Sem kommune]], ligger kun noen få kilometer fra [[Tønsberg]] og har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til [[1700-tallet]]. I 1899 ble A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert som Norges første raffineri på Vallø og var ved invasjonen i 1940 et moderne og unikt anlegg i skandinavisk sammenheng.


Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945.
Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i [[andre verdenskrig|krigen]] som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945.</onlyinclude>


==Opptakten til angrepet==
==Opptakten til angrepet==
{{thumb|Minenkart zu den minenfeldern auf der halbinsel Vallö.jpg|Tysk minekart med oversikt over alle minefeltene på oljeraffineriet på Vallø den 19.11.1944|Riksarkivet/DKØ}}
{{thumb|Minenkart zu den minenfeldern auf der halbinsel Vallö.jpg|Tysk minekart med oversikt over alle minefeltene på oljeraffineriet på Vallø den 19.11.1944|Riksarkivet/DKØ}}
I februar 1945 begynte britene å vise interesse for Vallø og det ble fra London, sendt en henvendelse til bla. motstandsmannen [[Gunnar Sønsteby]] med forespørsel om å undersøke om det på Vallø ble produsert og oppbevart diesel-olje for ubåter. Svaret kom etter ca. en uke og avkreftet at det ble produsert drivstoff for ubåter ved raffineriet og at det kun ble produsert drivstoff for bruk i bla fiskeflåten. Per Steen-Hansen ved Sjømilitær Beredskapstjeneste som også ble kontaktet, konkluderte med at tankene var tomme.  
I februar 1945 begynte britene å vise interesse for Vallø og det ble fra London, sendt en henvendelse til bla. motstandsmannen [[Gunnar Sønsteby]] med forespørsel om å undersøke om det på Vallø ble produsert og oppbevart diesel-olje for ubåter. Svaret kom etter ca. en uke og avkreftet at det ble produsert drivstoff for ubåter ved raffineriet og at det kun ble produsert drivstoff for bruk i bla fiskeflåten. Per Steen-Hansen ved Sjømilitære Beredskapstjeneste som også ble kontaktet, konkluderte med at tankene var tomme.  


Britene mente likevel de hadde tilstrekkelig bevis for at det fantes ubåtdrivstoff på tankene, og førte opp Vallø på sine lister over potensielle bombemål. Selv om kilden til disse bevisene aldri har blitt kjent, så bekrefter opplysninger som fremkom etter bombingen lang på vei britenes antagelser og at opplysnigene de mottok fra motstandsbevegelsen nok ikke stemte. Bla. Stein Klevan som jobbet ved raffineriet bekreftet i ettertid at det ble produsert drivstoff for ubåter ved Vallø mot slutten av krigen
Britene mente likevel de hadde tilstrekkelig bevis for at det fantes ubåtdrivstoff på tankene, og førte opp Vallø på sine lister over potensielle bombemål. Selv om kilden til disse bevisene aldri har blitt kjent, så bekrefter opplysninger som fremkom etter bombingen lang på vei britenes antagelser og at opplysningene de mottok fra motstandsbevegelsen nok ikke stemte. Bla. Stein Klevan som jobbet ved raffineriet bekreftet i ettertid at det ble produsert drivstoff for ubåter ved Vallø mot slutten av krigen


==Bomberaidet==
==Bomberaidet==
Flygerne i de 119 flyene som ble sendt på dette toktet, hadde på forhånd fått beskjed om at man for all del måtte unngå å slippe bombene over boligområdet nord for raffineriet. De første flyene som ankom målet rapporterte om god sikt og gode bombeforhold, mens en del av de som kom senere fikk derimot sikten hindret av bla. sterk røykutvikling pga. tankene med olje som hadde blitt satt i brann. Etter at angrepet, som varte i ca. 20 minutter, var over, så viste det seg raskt at en stor del av bombene likevel hadde kommet på avveier og havnet utenfor målområdet som var selve raffineriet. Etter bomberaidet var det kun en håndfull av de totalt 70 bolighusene i området som ikke var skadet. Halvparten av husene var helt ødelagte. Rundt 53 nordmenn omkom og et ukjent antall tyske soldater ble drept. Anlegget på Vallø ble også totalskadet, og raidet ble fra britisk side regnet som en suksess. Oppryddingen etter bombingen og gjenoppbygningen tok flere år, og driften kom ikke i gang igjen før i 1950.
Flygerne i de 119 flyene som ble sendt på dette toktet, hadde på forhånd fått beskjed om at man for all del måtte unngå å slippe bombene over boligområdet nord for raffineriet. De første flyene som ankom målet rapporterte om god sikt og gode bombeforhold, mens en del av de som kom senere fikk derimot sikten hindret av bla. sterk røykutvikling pga. tankene med olje som hadde blitt satt i brann. Etter at angrepet, som varte i ca. 20 minutter, var over, så viste det seg raskt at en stor del av bombene likevel hadde kommet på avveier og havnet utenfor målområdet som var selve raffineriet. Etter bomberaidet var det kun en håndfull av de totalt 70 bolighusene i området som ikke var skadet. Halvparten av husene var helt ødelagte. Rundt 53 nordmenn omkom og et ukjent antall tyske soldater ble drept. Anlegget på Vallø ble også totalskadet, og raidet ble fra britisk side regnet som en suksess. Oppryddingen etter bombingen og gjenoppbygningen tok flere år, og driften kom ikke i gang igjen før i 1950.


Det har i ettertid versert mange teorier om hvorfor britene valgte å bombe Vallø såpass sent i krigen. I "Rapport om Forsvarets Overkommandos virksomhet utenfor Norge" utarbeidet av tidligere forsvarssjef Wilhelm Hansteen omtales bla. angrepet på Vallø. Her trekkes det fram at angrepet så sent i krigen må sees i lys av usikkerheten rundt tysk kapitulasjon i Norge og den økte ubåttrusselen fra nyere modeller tyske ubåter som begynte å bli operative på vinteren og våren 1945. Mye kan derimot også tyde på at Vallø ble utsatt for et nærmest rutinemessig angrep, uten at det lå de helt store overordnede planene bak angrepet.
Det har i ettertid versert mange teorier om hvorfor britene valgte å bombe Vallø såpass sent i krigen. I «Rapport om Forsvarets Overkommandos virksomhet utenfor Norge» utarbeidet av tidligere forsvarssjef [[Wilhelm Hansteen]] omtales blant annet angrepet på Vallø. Her trekkes det fram at angrepet så sent i krigen må sees i lys av usikkerheten rundt tysk kapitulasjon i Norge og den økte ubåttrusselen fra nyere modeller tyske ubåter som begynte å bli operative på vinteren og våren 1945. Mye kan derimot også tyde på at Vallø ble utsatt for et nærmest rutinemessig angrep, uten at det lå de helt store overordnede planene bak angrepet.


==Oppryddingen==
==Oppryddingen==
Etter den tyske kapitulasjonen 8.mai 1945, ble tyske krigsfanger i stor utstrekning satt til å rydde opp tyske anlegg, minefelter ol. På Vallø ankom de tyske krigsfangene i puljer i dagene 15. til 18. juli 1945, hvor de ble innkvartert i brakkeleiren på Teie. I utgangspunktet var det tiltenkt at oppryddinsstyrken skulle bestå av 1000 mann pluss en administrasjon på ca. 50 mann. Det viste seg etterhvert å være vanskelig å opprettholde en såpass stor styrke pga. stadige frigivelser og hjemmsendelser av fangene. Arbeidet fortsatte likevel fram til 2.november 1945, og allerede 3.november forlot tyskerne Teie.
{{Thumb| Flyangrepet på Vallø 1945 minnesmerke ved Vallø kirke.jpg|Minnesmerke for ofrene etter angrepet på Vallø ved [[Vallø kirke]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Etter den tyske kapitulasjonen 8.mai 1945 ble tyske krigsfanger i stor utstrekning satt til å rydde opp tyske anlegg, minefelter ol. På Vallø ankom de tyske krigsfangene i puljer i dagene 15. til 18. juli 1945, hvor de ble innkvartert i brakkeleiren på Teie. I utgangspunktet var det tiltenkt at oppryddinsstyrken skulle bestå av 1000 mann pluss en administrasjon på ca. 50 mann. Det viste seg etter hvert å være vanskelig å opprettholde en såpass stor styrke pga. stadige frigivelser og hjemmsendelser av fangene. Arbeidet fortsatte likevel fram til 2.november 1945, og allerede 3.november forlot tyskerne Teie.


På grunn av faren for miner og blindgjengere ble det meste av oppryddingen til å begynne med gjort med enkle håndredskaper, men etterhvert som oppryddingen gikk sin gang brakte man inn tyngre redskaper fra det tyske materiellet som fremdeles sto tilgjengelig rundt om på tyske anlegg som f.eks [[Vardås fort]]. Etter man var ferdig med oppryddingen var man helt sikker på at alle minene som hadde blitt satt ned, var blitt fjernet, men det ble ansett som sannsynlig at det fremdeles fantes udetonerte blindgjengere begravd på Vallø, som det ikke ville være mulig å finne fram til, men man antok at faren disse representerte ville forsvinne etterhvert som et resultat av naturlig nedbryting av ev. gjenværende blindgjengere.
På grunn av faren for miner og blindgjengere ble det meste av oppryddingen til å begynne med gjort med enkle håndredskaper. men etter hvert som oppryddingen gikk sin gang, brakte man inn tyngre redskaper fra det tyske materiellet som fremdeles sto tilgjengelig rundt om på tyske anlegg som f.eks [[Vardås fort]]. Etter man var ferdig med oppryddingen var man helt sikker på at alle minene som hadde blitt satt ned var blitt fjernet. Det ble ansett som sannsynlig at det fremdeles fantes udetonerte blindgjengere begravd på Vallø som det ikke ville være mulig å finne fram til, men man antok at faren disse representerte ville forsvinne etter hvert
som et resultat av naturlig nedbryting.


==Referanser==
Utenfor [[Vallø kirke]] er det reist et minnesmerke over de sivile norske ofrene etter angrepet på Vallø, med alle navnene påført.
 
==Før og etterbilder fra oppryddingen på Vallø==
<gallery>
Bilde:Vallø fra vest før bombingen.jpg|Vallø fra vest, før bombingen
Bilde:Vallø fra vest etter bombingen og etter oppryddingen.jpg|Vallø fra vest etter bombingen og etter oppryddingen
Bilde:Vallø kpl april mai 1945.jpg|Vallø nye kapell, april/mai
Bilde:Vallø kpl november 1945.jpg|Vallø nye kapell, november
Bilde:Vallø bilde1 april mai 1945.jpg|Foto #1, april/mai
Bilde:Vallø bilde1 november 1945.jpg|Foto #1, november
Fil:Vallø bilde2 april mai 1945.jpg|Foto#2, april/mai
Fil:Vallø bilde2 november 1945.jpg|Foto #2, november
Fil:Vallø bilde3 april mai 1945.jpg|Foto #3, april/mai
Fil:Vallø bilde3 november 1945.jpg|Foto #3, november
Fil:Vallø bilde4 april mai 1945.jpg|Foto #4, april/mai
Fil:Vallø bilde4 november 1945.jpg|Foto #4, november
Bilde:Vallø bilde5 april mai 1945.jpg|Foto #5, april/mai
Bilde:Vallø bilde5 november 1945.jpg|Foto #5, november
Fil:Vallø bilde6 april mai 1945.jpg|Foto #6, april/mai
Fil:Vallø bilde6 november 1945.jpg|Foto #6, november
Fil:Vallø bilde7 april mai 1945.jpg|Foto #7, april/mai
Fil:Vallø bilde7 november 1945.jpg|Foto #7, november
Fil:Vallø bilde8 april mai 1945.jpg|Foto #8, april/mai
Fil:Vallø bilde8 november 1945.jpg|Foto #8, november
Fil:Vallø bilde9 april mai 1945.jpg|Foto#9, april/mai
Fil:Vallø bilde9 november 1945.jpg|Foto #9, november
Fil:Vallø bilde10 april mai 1945.jpg|Foto #10, april/mai
Fil:Vallø bilde10 november 1945.jpg|Foto #10, november
Fil:Vallø bilde11 april mai 1945.jpg|Foto #11, april/mai
Fil:Vallø bilde11 november 1945.jpg|Foto #11, november
Fil:Vallø bilde12 april mai 1945.jpg|Foto #12, april/mai
Fil:Vallø bilde12 november 1945.jpg|Foto #12, november
Fil:Vallø bilde13 april mai 1945.jpg|Foto #13, april/mai
Fil:Vallø bilde13 november 1945.jpg|Foto #13, november
Fil:Vallø bilde14 april mai 1945.jpg|Foto #14, april/mai
Fil:Vallø bilde14 november 1945.jpg|Foto #14, november
Fil:Vallø bilde15 april mai 1945.jpg|Foto #15, april/mai
Fil:Vallø bilde15 november 1945.jpg|Foto #15, november
Fil:Vallø bilde16 april mai 1945.jpg|Foto #16, april/mai
Fil:Vallø bilde16 november 1945.jpg|Foto #16, november
Fil:Vallø bilde17 april mai 1945.jpg|Foto #17, april/mai
Fil:Vallø bilde17 november 1945.jpg|Foto #17, november
Fil:Vallø bilde18 april mai 1945.jpg|Foto #18, april/mai
Fil:Vallø bilde18 november 1945.jpg|Foto #18, november
Fil:Vallø bilde19 april mai 1945.jpg|Foto #19, april/mai
Fil:Vallø bilde19 november 1945.jpg|Foto #19, november
Fil:Vallø bilde20 april mai 1945.jpg|Foto #20, april/mai
Fil:Vallø bilde20 november 1945.jpg|Foto #20, november
Fil:Vallø kapell Tønsberg 2013.jpg|Vallø kapell ble gjenreist etter krigen. Her foto fra 2013.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
 
==Ingeniørvåpenets minekommando sin rapport fra oppryddingen etter angrepet på Vallø==
 
<gallery>
Fil:Vallø rapport side1.jpg
Fil:Vallø rapport side2.jpg
Fil:Vallø rapport side3.jpg
Fil:Vallø rapport side4.jpg
Fil:Vallø rapport side5.jpg
Fil:Vallø rapport side6.jpg
Fil:Vallø rapport side7.jpg
Fil:Vallø rapport side8.jpg
</gallery>
 
 
==Kilder==
*[http://www.nb.no/utlevering/nb/f55e84b259ada00ab19cba74fa47e69b Forsvarsstudier 1/1996, Angrepet på Vallø - Bombeoffensivens epilog i Europa, Harald Høiback]
*[http://www.nb.no/utlevering/nb/f55e84b259ada00ab19cba74fa47e69b Forsvarsstudier 1/1996, Angrepet på Vallø - Bombeoffensivens epilog i Europa, Harald Høiback]
*[[:Kategori:Vallø_(Dokumenter)|Ingeniørvåpenets minekommando sin rapport fra oppryddingen etter angrepet på Vallø.]]
*[[#Ingeniørvåpenets minekommando sin rapport fra oppryddingen etter angrepet på Vallø|Ingeniørvåpenets minekommando sin rapport fra oppryddingen etter angrepet på Vallø]]
{{F2}}
{{artikkelkoord|59.26126|N|10.49798|Ø}}
{{bm}}
 
[[Kategori:Vallø]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Krigshandlinger]]
[[Kategori:1945]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:54

Vallø i april/mai 1945 etter bombeangrepet.

På kvelden den 25. april 1945 tok 107 Lancaster og 12 Mosquito bombefly fra Bomber Commands femte gruppe av fra sin base ved Lincolnshire i England. Målet for deres bomber var den dagen oljeraffineriet på Vallø.

Vallø Oljeraffineri

Minekart som viser en del av forsvarstillingene ved raffineriet, slik de var utbygd i 1944
Foto: Riksarkivet/DKØ

Den lille halvøya Vallø, som den gangen tilhørte Sem kommune, ligger kun noen få kilometer fra Tønsberg og har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. I 1899 ble A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert som Norges første raffineri på Vallø og var ved invasjonen i 1940 et moderne og unikt anlegg i skandinavisk sammenheng.

Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945.

Opptakten til angrepet

Tysk minekart med oversikt over alle minefeltene på oljeraffineriet på Vallø den 19.11.1944
Foto: Riksarkivet/DKØ

I februar 1945 begynte britene å vise interesse for Vallø og det ble fra London, sendt en henvendelse til bla. motstandsmannen Gunnar Sønsteby med forespørsel om å undersøke om det på Vallø ble produsert og oppbevart diesel-olje for ubåter. Svaret kom etter ca. en uke og avkreftet at det ble produsert drivstoff for ubåter ved raffineriet og at det kun ble produsert drivstoff for bruk i bla fiskeflåten. Per Steen-Hansen ved Sjømilitære Beredskapstjeneste som også ble kontaktet, konkluderte med at tankene var tomme.

Britene mente likevel de hadde tilstrekkelig bevis for at det fantes ubåtdrivstoff på tankene, og førte opp Vallø på sine lister over potensielle bombemål. Selv om kilden til disse bevisene aldri har blitt kjent, så bekrefter opplysninger som fremkom etter bombingen lang på vei britenes antagelser og at opplysningene de mottok fra motstandsbevegelsen nok ikke stemte. Bla. Stein Klevan som jobbet ved raffineriet bekreftet i ettertid at det ble produsert drivstoff for ubåter ved Vallø mot slutten av krigen

Bomberaidet

Flygerne i de 119 flyene som ble sendt på dette toktet, hadde på forhånd fått beskjed om at man for all del måtte unngå å slippe bombene over boligområdet nord for raffineriet. De første flyene som ankom målet rapporterte om god sikt og gode bombeforhold, mens en del av de som kom senere fikk derimot sikten hindret av bla. sterk røykutvikling pga. tankene med olje som hadde blitt satt i brann. Etter at angrepet, som varte i ca. 20 minutter, var over, så viste det seg raskt at en stor del av bombene likevel hadde kommet på avveier og havnet utenfor målområdet som var selve raffineriet. Etter bomberaidet var det kun en håndfull av de totalt 70 bolighusene i området som ikke var skadet. Halvparten av husene var helt ødelagte. Rundt 53 nordmenn omkom og et ukjent antall tyske soldater ble drept. Anlegget på Vallø ble også totalskadet, og raidet ble fra britisk side regnet som en suksess. Oppryddingen etter bombingen og gjenoppbygningen tok flere år, og driften kom ikke i gang igjen før i 1950.

Det har i ettertid versert mange teorier om hvorfor britene valgte å bombe Vallø såpass sent i krigen. I «Rapport om Forsvarets Overkommandos virksomhet utenfor Norge» utarbeidet av tidligere forsvarssjef Wilhelm Hansteen omtales blant annet angrepet på Vallø. Her trekkes det fram at angrepet så sent i krigen må sees i lys av usikkerheten rundt tysk kapitulasjon i Norge og den økte ubåttrusselen fra nyere modeller tyske ubåter som begynte å bli operative på vinteren og våren 1945. Mye kan derimot også tyde på at Vallø ble utsatt for et nærmest rutinemessig angrep, uten at det lå de helt store overordnede planene bak angrepet.

Oppryddingen

Minnesmerke for ofrene etter angrepet på Vallø ved Vallø kirke.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Etter den tyske kapitulasjonen 8.mai 1945 ble tyske krigsfanger i stor utstrekning satt til å rydde opp tyske anlegg, minefelter ol. På Vallø ankom de tyske krigsfangene i puljer i dagene 15. til 18. juli 1945, hvor de ble innkvartert i brakkeleiren på Teie. I utgangspunktet var det tiltenkt at oppryddinsstyrken skulle bestå av 1000 mann pluss en administrasjon på ca. 50 mann. Det viste seg etter hvert å være vanskelig å opprettholde en såpass stor styrke pga. stadige frigivelser og hjemmsendelser av fangene. Arbeidet fortsatte likevel fram til 2.november 1945, og allerede 3.november forlot tyskerne Teie.

På grunn av faren for miner og blindgjengere ble det meste av oppryddingen til å begynne med gjort med enkle håndredskaper. men etter hvert som oppryddingen gikk sin gang, brakte man inn tyngre redskaper fra det tyske materiellet som fremdeles sto tilgjengelig rundt om på tyske anlegg som f.eks Vardås fort. Etter man var ferdig med oppryddingen var man helt sikker på at alle minene som hadde blitt satt ned var blitt fjernet. Det ble ansett som sannsynlig at det fremdeles fantes udetonerte blindgjengere begravd på Vallø som det ikke ville være mulig å finne fram til, men man antok at faren disse representerte ville forsvinne etter hvert som et resultat av naturlig nedbryting.

Utenfor Vallø kirke er det reist et minnesmerke over de sivile norske ofrene etter angrepet på Vallø, med alle navnene påført.

Før og etterbilder fra oppryddingen på Vallø

Ingeniørvåpenets minekommando sin rapport fra oppryddingen etter angrepet på Vallø


Kilder

Koordinater: 59.26126° N 10.49798° Ø