Ankerløkken (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Ankerløkken (Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. jul. 2020 kl. 15:02

2 813 byte lagt til , 27. jul. 2020

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 636

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
 {{thumb|Ankerløkken 1860.jpg|Kart over Ankerløkken kirkegård med den tidligere løkkebygningen avmerket som «Skolebygning». [[Ankerbrua]] ble oppført rundt 15 år senere.|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]|1860}}
 {{thumb|Ankerløkkens skole A-20031 Ua 0013 022.jpg|Løkkebygningen, senere [[Ankerløkken skole]] [[1831]]&ndash;[[1861]], bortsett fra som [[kolera]]lasarett under [[koleraepidemier i Christiania|epidemien]] i [[1833]]. Revet i 1918.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo byarkiv]]}}
-'''[[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]]'''
+{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0317 1.jpg|Ankerløkken som skolebygning.|Fra Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''|1893}}
+'''[[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]]''' var en [[byløkke]] i [[Christiania]] som utgjorde opprinnelig et større område vest for [[Akerselva]]. Hovedbygningen sto der hvor [[Hausmanns gate]] 16 er i dag. Hausmanns gate ble anlagt gjennom løkkeeiendommen.
+Løkka var en samling av flere mindre løkker og ble opprinnelig kalt ''Trælevolden'', og senere ''Hausmannsløkken''. Tidlig på 1700-tallet var den en del av eiendommen til den herskapelig barokkgården [[Mangelsgården]], og dennes eier, generalløyntant [[Fredrik Ferdinand Hausmann]] solgte i 1753 12 små løkker og to ødetomter til [[Gustavus Strømboe]], og dette utgjorde hovedgrunnlaget for den senere Ankerløkken. Den fikk dette navnet da den samlede eiendommen ble kjøpt av [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen]] og [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], og disse la nye områder inn under løkka. Den gikk videre i arv til [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]].
+Peder Anker solgte i 1823 den delen av løkka som lå sør for [[Storgata (Oslo)|Storgata]], og også den største delen av løkkeeiendommen til grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)|Niels O. Young]] som slo dette sammen med andre eiendommer i strøket til [[Youngsløkken]], mens en løkkeeiendom vest for Hausmanns gate ble av Young i [[1848]] solgt til [[Carl Krafft (1812–1876)|Carl Krafft]] (1812–1876). Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for Hausmanns gate mellom [[Torggata (Oslo)|Torggata]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik|sin sjokolade- og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]].
+Peder Anker solgte også området mellom dagens Hausmanns gate og [[Akerselva]] til kommunen, og hovedbygningen ble i 1831 tatt ibruk som skole for [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]]s skoledistrikt som [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i 1833 ble bygningen tatt i bruk som [[kolera]]lasarett og [[Ankerløkken kirkegård]] ble opprettet på den resterende eiendommen sørover mot Storgata.
+Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet).
+Kirkegården ble nedlagt i 1878, og [[Jakob kirke (Oslo)|Jakob kirke]] ble oppført i 1880 og resten ble lagt ut til [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] og til [[Oslo Gassverk|Gassverket]].
+Løkka har gitt navn til [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].
 == Kilder ==