Skribenter
95 233
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Løkka var en samling av flere mindre løkker og ble opprinnelig kalt ''Trælevolden'', og senere ''Hausmannsløkken''. Tidlig på 1700-tallet var den en del av eiendommen til den herskapelig barokkgården [[Mangelsgården]], og dennes eier, generalløyntant [[Fredrik Ferdinand Hausmann]] solgte i 1753 12 små løkker og to ødetomter til [[Gustavus Strømboe]], og dette utgjorde hovedgrunnlaget for den senere Ankerløkken. Den fikk dette navnet da den samlede eiendommen ble kjøpt av [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen]] og [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], og disse la nye områder inn under løkka. Den gikk videre i arv til [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. | Løkka var en samling av flere mindre løkker og ble opprinnelig kalt ''Trælevolden'', og senere ''Hausmannsløkken''. Tidlig på 1700-tallet var den en del av eiendommen til den herskapelig barokkgården [[Mangelsgården]], og dennes eier, generalløyntant [[Fredrik Ferdinand Hausmann]] solgte i 1753 12 små løkker og to ødetomter til [[Gustavus Strømboe]], og dette utgjorde hovedgrunnlaget for den senere Ankerløkken. Den fikk dette navnet da den samlede eiendommen ble kjøpt av [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen]] og [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]], og disse la nye områder inn under løkka. Den gikk videre i arv til [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]]. | ||
Peder Anker solgte i 1823 den delen av løkka som lå sør for [[Storgata (Oslo)|Storgata]], og også den største delen av løkkeeiendommen til grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)|Niels O. Young]] som slo dette sammen med andre eiendommer i strøket til [[Youngsløkken]]. Peder Anker solgte også området mellom dagens Hausmanns gate og [[Akerselva]] til kommunen, og hovedbygningen ble i 1831 tatt ibruk som skole for [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]]s skoledistrikt som [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i 1833 ble bygningen tatt i bruk som [[kolera]]lasarett og [[Ankerløkken kirkegård]] ble opprettet på den resterende eiendommen sørover mot Storgata. | Peder Anker solgte i 1823 den delen av løkka som lå sør for [[Storgata (Oslo)|Storgata]], og også den største delen av løkkeeiendommen til grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)|Niels O. Young]] som slo dette sammen med andre eiendommer i strøket til [[Youngsløkken]], mens en løkkeeiendom vest for Hausmanns gate ble av Young i [[1848]] solgt til [[Carl Krafft (1812–1876)|Carl Krafft]] (1812–1876). Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for Hausmanns gate mellom [[Torggata (Oslo)|Torggata]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik|sin sjokolade- og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. | ||
Peder Anker solgte også området mellom dagens Hausmanns gate og [[Akerselva]] til kommunen, og hovedbygningen ble i 1831 tatt ibruk som skole for [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]]s skoledistrikt som [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i 1833 ble bygningen tatt i bruk som [[kolera]]lasarett og [[Ankerløkken kirkegård]] ble opprettet på den resterende eiendommen sørover mot Storgata. | |||
Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet). | Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet). | ||