322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Anna Kvernmo Betten|Anna Berntine Kvernmo Betten]]''' (født [[15. mars]] [[1906]] på [[Kvernmo i Gratangen|Kvernmo]] i [[Gratangen]], død [[4. september]] [[1999]] på [[Nesseby aldershjem]]) var [[jordmor]] i [[Nesseby kommune]] fra [[1931]] til [[1968]] og siden fram til [[1982]] i [[Båtsfjord kommune]]. I denne perioden tok hun imot over 2.500 barn, og for innsatsen sin fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i [[1970]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Anna Kvernmo Betten|Anna Berntine Kvernmo Betten]]''' (født [[15. mars]] [[1906]] på [[Kvernmo i Gratangen|Kvernmo]] i [[Gratangen]], død [[4. september]] [[1999]] på [[Nesseby aldershjem]]) var [[jordmor]] i [[Nesseby kommune]] fra [[1931]] til [[1968]] og siden fram til [[1982]] i [[Båtsfjord kommune]]. I denne perioden tok hun imot over 2.500 barn, og for innsatsen sin fikk hun [[Kongens fortjenstmedalje]] i [[1970]]. </onlyinclude> | ||
Anna dro til [[Bergen]] for å ta utdannelse da hun var 24 år gammel, og hun gikk ett år på jordmorskolen der. Som jordmor i Nesseby, bodde hun først i et skrøpelig foreningshus der det snødde inn og var så kaldt at nykokt [[kaffe]] frøs til på en time. I [[1933]] fikk hun bygd sitt eget hus med hjelp av broren Ingvald. | Hun var datter av fiskerbonde og selveier John Johnsen og Inger Olsdatter, og vokste opp på [[Kvernmoen søndre (Gratangen)|Kvernmoen søndre]]. Anna dro til [[Bergen]] for å ta utdannelse da hun var 24 år gammel, og hun gikk ett år på jordmorskolen der. Som jordmor i Nesseby, bodde hun først i et skrøpelig foreningshus der det snødde inn og var så kaldt at nykokt [[kaffe]] frøs til på en time. I [[1933]] fikk hun bygd sitt eget hus med hjelp av broren Ingvald. | ||
Jordmorposten i Nesseby medførte mange og tunge reiser for å komme hjem til de fødende. Anna brukte både båt og hest, sykkel og motorsykkel, og etter hvert bil. Hun var ikke bare jordmor, for når folk var syke, kontaktet de jordmora, da også. Derfor hadde Anna [[medisinutsalg]], og sår og rifter kunne hun sy igjen. Anna fungerte også som [[helsesøster]] og, i knipetak, som [[dyrlege]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] hadde hun [[avlusning|avlusningsstasjon]]. | Jordmorposten i Nesseby medførte mange og tunge reiser for å komme hjem til de fødende. Anna brukte både båt og hest, sykkel og motorsykkel, og etter hvert bil. Hun var ikke bare jordmor, for når folk var syke, kontaktet de jordmora, da også. Derfor hadde Anna [[medisinutsalg]], og sår og rifter kunne hun sy igjen. Anna fungerte også som [[helsesøster]] og, i knipetak, som [[dyrlege]]. Under [[andre verdenskrig|krigen]] hadde hun [[avlusning|avlusningsstasjon]]. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Kårvatn, Ingrid Dahl: «Jordmor Anna Kvernmo Betten», Varanger årbok 2002, s. 55-61. | *Kårvatn, Ingrid Dahl: «Jordmor Anna Kvernmo Betten», Varanger årbok 2002, s. 55-61. | ||
* {{folketelling person|pf01036949001347|Anna Johnsdatter|1910|Ibestad herred}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||