Anna Lindhjem
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Anna Katrine Lindhjem (født 7. november 1875 i Larvik, død 3. januar 1963) var lærer, organist, musikkskolegründer, forfatter, historiker og feminist. Selv kalte hun seg musikkskribent og skrev i alt 16 bøker og manuskripter. Musikkhistorie var én av hennes store interesser. Lindhjem skrev boka Larviks musikkhistorie, men hun hadde ikke råd til å trykke og utgi resultatet av sine nedtegnelser. Istedet ga hun manuskriptet, håndskrevet i en liten skrivebok, til Larvik bibliotek. Hun ga tilsvarende manuskripter til Sandefjords og Skiens musikkhistorie til bibliotekene der.
Foreldrene var organist i Larvik, Nils Lindhjem (fra Tjølling), og hustru Sofie, født Sørensen. Datteren Anna Lindhjem lærte seg også å spille og bare 14 år gammel vikarierte hun som organist i Larvik kirke for sin far.
Oppveksten var nok ikke bare enkel. Foreldrene skilte seg, noe som ikke var vanlig på den tiden. Det var sikkert også var belastende for Anna og hennes søsken. Muligens var det noe av årsaken til at hun allerede som sekstenåring ble lærervikar i nabobyen Sandefjord. I 1894 avla hun lærerskoleeksamen ved Asker seminar og året etter studier ved Musikkonservatoriet i Kristiania.
I 1896 ble hun lærer i Lurøy i Nordland, før hun året derpå fikk jobb som lærer på Store Bergan skole i Sandar. Hun bosatte seg i et lite hus på Hystad gård. På denne tiden hadde hun også nær kontakt med sin opprinnelige hjembygd Tjølling. Hun var blant annet organist i Tjølling omkring 1909.
Da utkom også hennes første bok, om noe hun kalte «tretonesystemet», en ny måte å spille på. Boken er nå på det nærmeste umulig å få tak i, men et eksemplar finnes på Universitetsbiblioteket i København.
Som forfatter var Anna Lindhjem først og fremst opptatt av musikkhistoriske emner. Hennes hovedverk var Norges orgler og organister til og med 1914, et oppslagsverk utgitt i 1916, og som tok for seg orgler og organister fra 1700-tallet og fram nesten til utgivelsesåret. Boken ble mye etterspurt på Nasjonalbiblioteket og den er nå tilgjengelig digitalt. Senere videreførte hun boken fram til 1924 i en tilleggsutgave.
Lindhjem var religiøs og nært knyttet til kirken. Hun var også feminist, og opptatt av å løfte fram kvinnene i musikkhistorien. Det førte blant annet til den lille boken Kvinnelige komponister i Skandinavien (1931), utgitt i nyutgave i 2011 av hennes grandnevø Per Thorvald Larsen på hans Faglitterært Forlag. Hun skrev også bok om kirketjenere og kirkeklokker i Norge.
Det var som musikklærer og musikkskolegründer Lindhjem tilbrakte mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Hun forble ugift. Lindhjem etablerte blant annet musikkskole i Fyresdal i Telemark, var organist i Seljord, før hun rundt 1920 slo seg ned som musikklærer i Helgen i Holla i Telemark. Her bygde Lindhjem seg et lite hus nærmest i skogen, hvor hun var bosatt til 1938. Da solgte hun huset, ga alt hun eide til misjonsforeningen i Helgen, og flyttet til Gressvik aldershjem i Østfold. At Lindhjem havnet der berodde på at det var i Gressvik hennes eneste gjenlevende nære slektninger var bosatt. r 1963.
Opphav
Lindhjem var oldebarn av eidsvollmannen, Ole Olsen Amundrød, fra Tjølling. Han skrev en del dikt og sanger «tilegnet Tjøllings skolebarn». I 1936 gikk Anna Lindhjem gjennom oldefarens manuskripter, redigerte diktene og utga dem i et lite hefte. Hun fant også fram til egnede melodier til en del av sangene.
Kilder
- Østlands-Posten 28. desember 2013, s.