276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(→Gabriel og Ammely Plesansky (Plenby): bilde gravminne) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (39 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude><includeonly> | {{Thumb| Anna og Samson Plesansky gravminne.JPG| Ekteparet Samson og Anna Plesansky er gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo) |Østre gravlund]] i Oslo, jødiske del (Helsfyr gravlund).|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Vilnius 1860.jpg|Vilnius rundt Annas fødsel.|Abdon Korzon/Trakai historiske museum|1860}}</includeonly>'''[[Anna Plesansky]]''' (1860-1939) ble født som Anna Prusan i [[Vilnius]] i 1860.<noinclude><ref>Folketellingen 1910 oppgir 1869 som fødselsåret.</ref></noinclude> Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.</onlyinclude> | |||
Det er vanskelig å finne informasjon som forteller direkte om Annas liv. Det vi har å støtte oss på er blant annet opplysninger om mannens virke og om barnas skjebner under [[andre verdenskrig]]. Blant de få ting det er mulig å få ut av arkivene om hennes historie, er at hun sammen med mannen, søsteren og barna bosatte seg i [[Kristiania]] i 1900. Der vokste de tre barna opp og der drev hun sannsynligvis forretning - delvis selvstendig og delvis sammen med mannen. I ''Våre Falne''<noinclude><ref>Ording, Høibo og Garder 49-51</ref></noinclude> finnes to fotografier av Annas etterkommere. Der ser vi ansiktene til en sønn og et barnebarn. Hennes eget ansikt, derimot, er vanskeligere å få øye på i kildene. Var hun mørk og vakker som sønnesønnen, eller lysere og alvorligere som sønnen? | |||
<onlyinclude>Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og [[Holocaust]] førte til for etterkommerne hennes. </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og [[Holocaust]] førte til for etterkommerne hennes. </onlyinclude> | |||
== Vilnius == | == Vilnius == | ||
{{thumb|Vilnius 1860.jpg|Vilnius rundt Annas fødsel.|Abdon Korzon/Trakai historiske museum|1860}} | |||
Annas fødeby Vilnius var lenge et sentrum for jødisk kultur og handel i Tsarens Russland, særlig etter at stadig større grupper russiske jøder var blitt tvangsflyttet fra landsbygda og inn til byene. Året etter at Anna ble født, bestemte Tsar Alexander II at jødisk bosetting i Vilnius skulle begrenses til visse gater. | |||
Situasjonen for jødene i byen (og i resten av landet) tilspisset seg da Jakob Brafman ankom på slutten av 1860-tallet. Han var selv født jøde, men meldte seg for myndighetene som en slags spion i det jødiske fellesskapet, og skrev artikler i den lokale avisa ''Vilenski Vyestnik'', etter hvert samlet i boka ''Kniga Kahala.''<ref>De følgende opplysningene er hentet fra [http://www.geschichteinchronologie.ch/eu/Litauen/EncJud_juden-in-Vilna01-17-19jh-ENGL.html|Encyclopaedia Judaica], kapittelet om jøder i Vilnia i det 17. til 19. århundre og S.M. Dubnows ''History of the Jews in Russia and Poland'' fra 1918, gjort tilgjengelig blant annet [http://www.jewishgenealogy.com.ar/jews/jews_russia_1.html her] på senteret for jødisk genealogi i Argentina.</ref> Brafman hevdet at jødene drev sammensvergelser mot staten, mot den kristne religion og mot landets øvrige innbyggere innenfor rammene av jødiske økonomiske institusjoner og tette sosiale nettverk. Jødene ble av Brafman framstilt som nasjonalistiske separatister, og han mente at den eneste måten å hindre dem på var gjennom en utslettelse av det jødiske fellesskapet. Han agiterte for å forby jødenes religiøse og sosiale institusjoner og forbund. | Situasjonen for jødene i byen (og i resten av landet) tilspisset seg da Jakob Brafman ankom på slutten av 1860-tallet. Han var selv født jøde, men meldte seg for myndighetene som en slags spion i det jødiske fellesskapet, og skrev artikler i den lokale avisa ''Vilenski Vyestnik'', etter hvert samlet i boka ''Kniga Kahala.''<ref>De følgende opplysningene er hentet fra [http://www.geschichteinchronologie.ch/eu/Litauen/EncJud_juden-in-Vilna01-17-19jh-ENGL.html|Encyclopaedia Judaica], kapittelet om jøder i Vilnia i det 17. til 19. århundre og S.M. Dubnows ''History of the Jews in Russia and Poland'' fra 1918, gjort tilgjengelig blant annet [http://www.jewishgenealogy.com.ar/jews/jews_russia_1.html her] på senteret for jødisk genealogi i Argentina.</ref> Brafman hevdet at jødene drev sammensvergelser mot staten, mot den kristne religion og mot landets øvrige innbyggere innenfor rammene av jødiske økonomiske institusjoner og tette sosiale nettverk. Jødene ble av Brafman framstilt som nasjonalistiske separatister, og han mente at den eneste måten å hindre dem på var gjennom en utslettelse av det jødiske fellesskapet. Han agiterte for å forby jødenes religiøse og sosiale institusjoner og forbund. | ||
Tsar Alexander II var forholdsvis liberal, og i kommisjonen som skulle følge opp Brafmans oppfordringer satt det flere jøder. Likevel ble Brafmans bok trykket med offentlige midler, og sendt ut til alle offentlige kontorer som hjelp til å kjempe mot hva som ble oppfattet som en indre fiende. Virkelig ille ble jødenes stilling i Russland da tsaren ble myrdet i 1881 og jødene ble anklaget for mordet. Anti-jødiske kampanjer ble gjennomført, blant annet mot jødiske forretninger, og året etter ble jødene selv gitt skylden for disse [[pogrom]]ene. Likevel fortsatte den jødiske befolkningen i Vilnius å vokse – i 1897 var den oppe i 41 prosent av det totale innbyggerantallet. Men da var Anna på vei vekk fra sin fødeby. | Tsar Alexander II var forholdsvis liberal, og i kommisjonen som skulle følge opp Brafmans oppfordringer satt det flere jøder. Likevel ble Brafmans bok trykket med offentlige midler, og sendt ut til alle offentlige kontorer som hjelp til å kjempe mot hva som ble oppfattet som en indre fiende. Virkelig ille ble jødenes stilling i Russland da tsaren ble myrdet i 1881 og jødene ble anklaget for mordet. Anti-jødiske kampanjer ble gjennomført, blant annet mot jødiske forretninger, og året etter ble jødene selv gitt skylden for disse [[pogrom]]ene. Likevel fortsatte den jødiske befolkningen i Vilnius å vokse – i 1897 var den oppe i 41 prosent av det totale innbyggerantallet. Men da var Anna på vei vekk fra sin fødeby. | ||
== Samson Plesansky == | == Samson Plesansky == | ||
I Vilnius giftet Anna seg med Samson Plesansky<ref>I folketellingen for 1910 står familiens navn stavet som Plegansky.</ref>, jøde fra Vilnius som henne selv. Mens de fremdeles bodde i fødebyen Vilnius, i 1895, fikk paret sønnen Isak. Seinere ble det to barn til: en gutt og | I Vilnius giftet Anna seg med Samson Plesansky<ref>I folketellingen for 1910 står familiens navn stavet som Plegansky.</ref>, jøde fra Vilnius som henne selv. Mens de fremdeles bodde i fødebyen Vilnius, i 1895, fikk paret sønnen Isak. Seinere ble det to barn til: en gutt og ei jente. Anna og Samson levde et langt liv sammen, som emigranter, som familieoverhoder og som forretningsfolk. | ||
== Smarhón == | == Smarhón == | ||
Smorgonje, eller | Smarhón, også skrevet Smorgonje, eller Smarhon’, var på midten av 1800-tallet en overveiende jødisk by. Den lå hundre kilometer øst for Vilnius, men dit reiste Anna og Samson Plesansky på slutten av 1800-tallet. Det må ha vært en temmelig lang og strabasiøs reise på denne tida, ikke minst tatt i betraktning av at sønnen Isak ennå må ha vært liten. Kanskje hadde Anna eller Samson familie i Smarhón – eller kanskje måtte de rett og slett flykte fra Vilnius. | ||
I Smarhón fødte Anna sitt andre barn<ref>I følge oppføringen av Gabriels fødested i 1910-tellingen for Kristiania.</ref>, sønnen som fikk navnet Gabriel - som en av de syv hebreiske erkeenglene. | I Smarhón fødte Anna sitt andre barn<ref>I følge oppføringen av Gabriels fødested i 1910-tellingen for Kristiania.</ref>, sønnen som fikk navnet Gabriel - som en av de syv hebreiske erkeenglene. | ||
Familien ser ikke ut til å ha blitt i Smarhón særlig lenge. På dette tidspunktet fantes det allerede flere jødiske hjelpeforeninger som arbeidet med jødisk migrasjon – de kunne for eksempel bidra med startkapital, med reiseruter eller bare gode råd på veien. De fleste dro mot Frankrike og Tyskland, men en rute gikk også over Østersjøen til Sverige og Norge. Mange ønsket seg å dra helt til Amerika. Anna og familien hennes havnet midtveis. | Familien ser ikke ut til å ha blitt i Smarhón særlig lenge. På dette tidspunktet fantes det allerede flere jødiske hjelpeforeninger som arbeidet med jødisk migrasjon – de kunne for eksempel bidra med startkapital, med reiseruter eller bare gode råd på veien. De fleste dro mot Frankrike og Tyskland, men en rute gikk også over [[Østersjøen]] til Sverige og Norge. Mange ønsket seg å dra helt til Amerika. Anna og familien hennes havnet midtveis. | ||
== Oslo == | == Oslo == | ||
{{Thumb|Brugata 10.jpg|Bygården Brugata 10 slik den så ut i 2009.|[[Bruker:Ida Tolgensbakk|Ida Tolgensbakk]]}} | |||
Annas datter Chesne ble født først fem år etter sin storebror, i 1899<ref>Folketellingen 1910</ref>. Året etter innvandret ektemannen Samson til Norge<ref>Mendelsohn, Oskar 1987:349</ref>. I følge Oskar Mendelsohn kom familien samlet til Norge. Ellers var det temmelig vanlig at mannen i familien dro i forveien for å ordne med bosted og arbeid, før kone og barn flyttet etter. I tillegg til Anna, Samson og barna, kom Annas unge søster Rachel Prusan (født 1888) til Norge og Oslo. Igjen la altså Anna ut på en lang og strabasiøs reise der hun hadde små barn med - denne gangen to gutter på fem og tre år og ei lita jente på bare ett år. Lillesøster Rachel var bare tolv år gammel, men kanskje en god støtte med de små barna likevel. | |||
I følge Oskar Mendelsohn kom familien samlet til Norge. Ellers var det temmelig vanlig at mannen i familien dro i forveien for å ordne med bosted og arbeid før kone og barn flyttet etter. I tillegg til Anna, Samson og barna, kom Annas unge søster Rachel Prusan (født 1888) til Norge og Oslo. Igjen la altså Anna ut på en lang og strabasiøs reise der hun hadde små barn med - denne gangen to gutter på fem og tre år og ei lita jente på bare ett år. Lillesøster Rachel var bare tolv år gammel, men kanskje en god støtte likevel. | |||
Samson hadde drevet tobakksfabrikk i Vilnius, og fortsatte med det en stund i [[Kristiania]] før han åpnet manufakturforretning. Både Anna og Samson hadde handelsbrev, og i [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] står det i rubrikken for yrke ”Frugtforretning sigar og tobaksforretning Handelsberettiget” for dem begge to. På dette tidspunktet hadde Isak rukket å bli 15 år, og var visergutt hos faren. | Samson hadde drevet tobakksfabrikk i Vilnius, og fortsatte med det en stund i [[Kristiania]] før han åpnet manufakturforretning. Både Anna og Samson hadde handelsbrev, og i [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] står det i rubrikken for yrke ”Frugtforretning sigar og tobaksforretning Handelsberettiget” for dem begge to. På dette tidspunktet hadde Isak rukket å bli 15 år, og var visergutt hos faren. | ||
| Linje 34: | Linje 35: | ||
=== Et jødisk nabolag? === | === Et jødisk nabolag? === | ||
I 1910 bodde det få [[jøder i Brugata]]. Den største gruppen jøder bodde lenger nordøst i byen, på det som vi i 2010 kaller nedre [[Grünerløkka]]. Vi finner for eksempel flere jødiske familier fra Russland ("østjøder") i [[Mariboes gate]], [[Osterhausgate]] og [[Helgesensgate]]. Først noen år seinere ble det virkelig mange jødiske familier i Annas omgivelser. For eksempel bodde det mange jødiske familier i [[Brugata 19 (Oslo)|nummer 19]] i 1923. I 1900 bodde det ingen. Menigheten [[Adath Jeschurun]] holdt til i nabolaget, i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]]. Det var en slags utbrytermenighet av [[Det Mosaiske Trossamfunn]]. Det er ingen ting som tyder på at Anna eller mannen engasjerte seg der, selv om de nærmest var naboer til menigheten. De ble heller ikke med da flere brøt ut og fulgte rabbiner Lewithan (også flyktning fra Litauen) i dannelsen av Den Israelitiske Menighet i 1917. Tvert i mot finner vi Samsons navn i listen over styremedlemmer i D.M.T. i 1919. Dette var en spennende tid i menighetens liv - grunnsteinen til den nye synagogen i Bergstien var blitt lagt ned 29.november 1918, og lokalene ble tatt i bruk allerede året etter. Høytidelig innvielse fant sted 21. mai 1920. | {{thumb|Plesansky sigaretter.png|Reklame for Samson Plesansky|Norsk Kundgjørelsestidende}}I 1910 bodde det få [[jøder i Brugata]]. Den største gruppen jøder bodde lenger nordøst i byen, på det som vi i 2010 kaller nedre [[Grünerløkka]]. Vi finner for eksempel flere jødiske familier fra Russland ("østjøder") i [[Mariboes gate]], [[Osterhausgate]] og [[Helgesensgate]]. Først noen år seinere ble det virkelig mange jødiske familier i Annas omgivelser. For eksempel bodde det mange jødiske familier i [[Brugata 19 (Oslo)|nummer 19]] i 1923. I 1900 bodde det ingen. Menigheten [[Adath Jeschurun]] holdt til i nabolaget, i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]]. Det var en slags utbrytermenighet av [[Det Mosaiske Trossamfunn]]. Det er ingen ting som tyder på at Anna eller mannen engasjerte seg der, selv om de nærmest var naboer til menigheten. De ble heller ikke med da flere brøt ut og fulgte rabbiner Lewithan (også flyktning fra Litauen) i dannelsen av Den Israelitiske Menighet i 1917. Tvert i mot finner vi Samsons navn i listen over styremedlemmer i D.M.T. i 1919. Dette var en spennende tid i menighetens liv - grunnsteinen til den nye synagogen i Bergstien var blitt lagt ned 29.november 1918, og lokalene ble tatt i bruk allerede året etter. Høytidelig innvielse fant sted 21. mai 1920. | ||
=== Osloborgere fra Vilnius === | === Osloborgere fra Vilnius === | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
== Familiens skjebne == | == Familiens skjebne == | ||
Annas ektemann og forretningspartner Samson døde 62 år gammel, i 1929. Anna levde ti år til. I mellomtiden hadde alle barna giftet seg inn i andre jødiske familier, og fått egne barn. Annas eldste sønn Isak bosatte seg i Tønsberg med kona Rosa Plawnik. De to yngste barna ble i Oslo: Gabriel giftet seg med [[Moses Goldmann]]s datter Ammely<ref>Også skrevet Amely</ref>, og Chesne ble etter hvert gift med John Jacobsen fra [[Trondheim]]. | Annas ektemann og forretningspartner Samson døde 62 år gammel, i 1929. Anna levde ti år til. I mellomtiden hadde alle barna giftet seg inn i andre jødiske familier, og fått egne barn. Annas eldste sønn Isak bosatte seg i Tønsberg med kona Rosa Plawnik. De to yngste barna ble i Oslo: Gabriel forlovet seg i 1919, og giftet seg i 1921, med [[Moses Goldmann]]s datter Ammely<ref>Også skrevet Amely</ref>, og Chesne ble etter hvert gift med John Jacobsen fra [[Trondheim]]. | ||
=== Rachel og Moses Dobkes === | === Rachel og Moses Dobkes === | ||
Annas søster Rachel drev butikk i [[ | {{thumb|Rachel Dobkes gravminne.jpg|Rachel Dobkes gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}} | ||
Annas søster Rachel drev butikk i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 16, men dro tilbake til Litauen da hun skulle gifte seg. I 1920 ble hun Jacob Moses Dobkes kone. Han var rektor ved en folkeskole i Vilnius, men etter at han kom til Norge drev han Frukt- og cigarbutikken sammen med Rachel. Han og sønnen deres, Kjell, ble sendt med [[Donau]]. | |||
Jacob Moses ble sendt rett i gasskammeret i [[Auschwitz]], mens Kjell ble sendt til satellittleiren Golleschau for tvangsarbeid. Der døde han, 20 år gammel, i mars 1943 <ref>[http://jodiskmuseumoslo.no/forside/manedens-gjenstand-for-januar-2/ Informasjon fra Jødisk Museums nettsted, om Kjell Dobkes]</ref>. | |||
Rachel og datteren Lill (Lilly) flyktet til Sverige, hvor de var til krigens slutt<ref>Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 16.desember 2010.</ref>. Rachel døde i Oslo i 1957<ref>Mendelsohn 1987:349</ref>. Hun er gravlagt på den jødiske delen av Østre gravlund i Oslo. På gravminnet minnes også ektemannen og sønnen. | |||
=== Isak og Rosa Plesansky (Prydal) === | === Isak og Rosa Plesansky (Prydal) === | ||
Annas eldste sønn Isak med kona Rosa og to barn, Mina og Sem, ble | Annas eldste sønn Isak med kona Rosa og to barn, Mina og Sem, ble i likhet med Annas svoger og nevø sendt med Donau, og drept. Isak og Rosas eldste sønn, [[Bernhard Plesansky|Bernhard]], flyktet til Sverige og England og overlevde Holocaust som norsk flyver ved [[Little Norway]]<ref>Wold 1990:124</ref>. Om hans skjebne skriver Lasse Jahnsen i Dagbladet 19. juni 1997: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
| Linje 55: | Linje 61: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Da Bernhard kom tilbake til Norge og Tønsberg etter krigen, var familiebedriften [[Tønsberg ekvipering]] A/S borte, og det ble for vanskelig å starte på nytt. Han ble ikke lenge i Norge, men emigrerte i stedet til England og tok etternavnet Prydal . Saken fikk en del oppmerksomhet da norske aviser i 1995-1997 skrev om hva som skjedde med jødiske eiendommer og formuer under krigen. Det endte med at [[Adelsten]]-konsernet klaget lokalavisen Tønsberg inn til PFU<ref>[http://www.pfu.no/case.php?id=652 PFU-sak 97-099]</ref>. | Da Bernhard kom tilbake til Norge og Tønsberg etter krigen, var familiebedriften [[Tønsberg ekvipering]] A/S borte, og det ble for vanskelig å starte på nytt. Han ble ikke lenge i Norge, men emigrerte i stedet til England og tok etternavnet Prydal. Saken fikk en del oppmerksomhet da norske aviser i 1995-1997 skrev om hva som skjedde med jødiske eiendommer og formuer under krigen. Det endte med at [[Adelsten]]-konsernet klaget lokalavisen Tønsberg inn til PFU<ref>[http://www.pfu.no/case.php?id=652 PFU-sak 97-099]</ref>. | ||
=== Gabriel og Ammely Plesansky (Plenby) === | === Gabriel og Ammely Plesansky (Plenby) === | ||
[[Fil:Ammely Plenby gravminne.jpg|Ammely Plenbys gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.|thumb]] | [[Fil:Ammely Plenby gravminne.jpg|Ammely Plenbys gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.|thumb]] | ||
Annas yngste sønn Gabriel ble eier av en herreekviperingsforretning i Oslo, og fikk i følge Våre Falne fire barn med sin kone Ammely. Hun var norskfødt og fire år yngre enn sin mann. Gabriel ble sendt med [[Monte Rosa]] og drept i Auschwitz 48 år gammel. Sønnen Mauritz, født 28. mai 1924 i Oslo, finnes på et bilde i Norsk folkemuseums samlinger<ref>[http://digitaltmuseum.no/things/skoleelever-klasse-bilde-av-gu/NF/NF.14044-001/image/135264 Mauritz Plesansky på klassebilde 1924 (Norsk folkemuseum/Digitalt museum)]</ref>, som en av et tjuetalls glade gutter ved [[Majorstua skole]] i 1938. Fire år seinere finner man Mauritz igjen. Denne gangen står han i kartoteket til [[Bredtvet kretsfengsel]]. Han ble arrestert 26.10.1942 og sendt mot tilintetgjørelsesleirene etter to dager på Bredtvet<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/33789/700 Arkivverket.no]</ref>. I følge Oskar Mendelsohn bodde | Annas yngste sønn Gabriel ble eier av en herreekviperingsforretning i Oslo, og fikk i følge Våre Falne fire barn med sin kone Ammely. Hun var norskfødt og fire år yngre enn sin mann. Gabriel ble sendt med [[Monte Rosa]] og drept i Auschwitz 48 år gammel. Sønnen Mauritz, født 28. mai 1924 i Oslo, finnes på et bilde i Norsk folkemuseums samlinger<ref>[http://digitaltmuseum.no/things/skoleelever-klasse-bilde-av-gu/NF/NF.14044-001/image/135264 Mauritz Plesansky på klassebilde 1924 (Norsk folkemuseum/Digitalt museum)]</ref>, som en av et tjuetalls glade gutter ved [[Majorstua skole]] i 1938. Fire år seinere finner man Mauritz igjen. Denne gangen står han i kartoteket til [[Bredtvet kretsfengsel]]. Han ble arrestert 26.10.1942 og sendt mot tilintetgjørelsesleirene etter to dager på Bredtvet<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/33789/700 Arkivverket.no]</ref>. I følge Oskar Mendelsohn bodde Ammely i 1969 i Oslo, og to døtre i København<ref>Mendelsohn 1969:349.</ref>. Her virker det som om Mendelsohn har gjort en feil - i registreringsskjemaet til Gabriel Plesansky som ble fylt ut i 1942, føres ekteparet med fire barn: Kjell, Mauritz, Steinar og Evy - altså bare en datter. | ||
Ammely endret seinere etternavnet sitt til Plenby, og ligger gravlagt på Østre Gravlund i Oslo<ref>Takk til Per Åge Åsen for opplysninger.</ref>. | Ammely endret seinere etternavnet sitt til Plenby, og ligger gravlagt på Østre Gravlund i Oslo<ref>Takk til Per Åge Åsen for opplysninger.</ref>. På gravminnet minnes også mannen og sønnen Mauritz. | ||
=== Chesne og John Jacobsen === | === Chesne og John Jacobsen === | ||
Chesne bodde | [[Fil:Chesne og John Jacobsen gravminne.jpg|Chesne og John Jacobsens gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.|thumb]] | ||
Chesne drev tobakksforretning i Brugata 10 en periode, men bodde etter hvert i [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] og drev skobutikk i [[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]<ref>Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 15.desember 2010.</ref><ref>Man kan se skobutikken på [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9851_1680 dette bildet] fra 1951 hos Oslobilder.</ref>. | |||
Chesne døde i 1974, og ligger gravlagt på Østre Gravlund i Oslo, som sin svigerinne Ammely. | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Dubnow, S. M.: "The informer Jacob Brafman", i: ''History of the Jews in Russia and Poland'', 1918 | * Dubnow, S. M.: "The informer Jacob Brafman", i: ''History of the Jews in Russia and Poland'', 1918 | ||
* Encyclopaedia Judaica | * Encyclopaedia Judaica | ||
* | * {{folketelling|pf01036392000858|Anna Plegansky|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
* [http://en.wikipedia.org/wiki/Jewish_deportees_from_Norway_during_World_War_II Liste over deporterte jøder fra engelsk wikipedia.] | * [http://en.wikipedia.org/wiki/Jewish_deportees_from_Norway_during_World_War_II Liste over deporterte jøder fra engelsk wikipedia.] | ||
* [http://www.profero.no/littlenorway/Personell_Little_Norway_1940-1945.pdf Liste over personell ved Little Norway 1940-1945] | * [http://www.profero.no/littlenorway/Personell_Little_Norway_1940-1945.pdf Liste over personell ved Little Norway 1940-1945] | ||
| Linje 78: | Linje 87: | ||
* Ording m fl: ''[[Våre falne 1939-1945]]'', Den norske stat, 1949-1951 | * Ording m fl: ''[[Våre falne 1939-1945]]'', Den norske stat, 1949-1951 | ||
* Wold, Ragnar 1990: ''Slik fikk vi vinger'', Damm | * Wold, Ragnar 1990: ''Slik fikk vi vinger'', Damm | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392000858|Anna Plesansky}}. | |||
{{brugata}} | {{brugata}} | ||
| Linje 84: | Linje 97: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1860]] | [[Kategori:Fødsler i 1860]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1939]] | [[Kategori:Dødsfall i 1939]] | ||
[[Kategori:Migrasjon]] | [[Kategori:Migrasjon]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Litauen]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} | |||