Anna Sethne: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:
<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.
<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900.


Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethe mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. Hun ble en skrap kritiker av den tørre kkunnskapsformilgen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.
Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt ''reformpedagogikk''. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skrap kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten.


Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>
Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude>
Skribenter
95 110

redigeringer