Skribenter
95 110
redigeringer
Anna Sethne: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Liv og virke
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
<onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen, før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. | <onlyinclude>Anna Sethne tok lærerinneeksamen i 1891. Hun begynte sin lærerkarriere i hjembyen ved [[Bragernes folkeskole]], før hun i 1897 begynte ved folkeskolen i hovedstaden. Her var hun resten av yrkeskarrieren, mellom 1919 og 1938 som overlærer ved Sagene skole. Før det var hun med på opprettelsen av [[Lakkegata skole]] i 1900. | ||
Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten. | Sethne hadde tidlig kontakt med [[Helga Eng]] og fikk gjennom hennes arbeid og virke viktige impulser og kjennskap til de pedagogiske ideene hvor barns virkelighetsoppfatning og erfaringer ble satt i sentrum. Sethne mente elevene lærte best når de jobbet selv med stoff som interesserte dem, og at dette ville frigjøre barnets skapende krefter. Hun var tilhenger av den såkalte arbeidsskolen med en aktivitetspedagogikk der elevene skulle ta større del i læringsprosessen, såkalt ''reformpedagogikk''. Et viktig element i denne var at den ansvarlige læreren for en klasse skulle følge denne gjennom alle de syv folkeskoleårene som klasseforstander, og kunne disponere en stor del av timeplanene, noe som muliggjorde ekskursjoner og lignende der hvor læreren fant faglig hensiktsmessig. Sethne ble en skrap kritiker av den tørre kunnskapsformidlingen fra kateteret. På 1930-tallet samarbeidet hun tett med barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]]. Hun samarbeidet også med bibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]], [[Rikka Deinboll]], om utviklingen av skolebibliotekttjenesten. | ||
Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som | Sethne var samtidig aktiv i organisasjonslivet, blant annet som medstifter av [[Norges Lærindeforbund]] i 1912 og som formann fra 1919-38. Hun redigerte også tidsskriftet ''Vår skole'' fra 1911 til 1941, og var medlem av en rekke skolekommisjoner.</onlyinclude> | ||
Sethne var av de få yrkesaktive gifte kvinnelige lærerne i sin samtid, og fikk fire barn. Hun var som person utadvendt og holdt gjerne selskapeligheter, gjerne i forbindelse med møter og ved beøk av utenlandske foredragsholdere. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Anna_Sethne/utdypning Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i ''Norsk biografisk leksikon II''.] | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Anna_Sethne/utdypning Grankvist, Rolf: «Anna Sethne», i ''Norsk biografisk leksikon II''.] | ||
*Røde, Gro, red. ''Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen''. Bydel Sagene-Torshov. 2000 | *Røde, Gro, red. ''Livet langs elva. Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen''. Bydel Sagene-Torshov. 2000 | ||
*Aagre, Willy: «Lærerinnenes gyldne triangel - Anna Rogstad, Anna Sethe og Helga Eng», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr 2/2018, side 4-13, ISBN 978-82-92392-69-0 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||