Skribenter
94 693
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Bloch og Febvre ønsket en nærmere kontakt med samfunnsvitenskapene og opponerte mot en personorientert historieskrivning som la ensidig vekt på den politiske historien. Skolen har spilt en betydelig rolle i historiefagets utvikling på 1900-tallet, med kulturhistorie, mentalitetshistorie og antropologihistorie. Ikke minst har man interessert seg for de samfunnsstrukturer som endrer seg langsomt. | Bloch og Febvre ønsket en nærmere kontakt med samfunnsvitenskapene og opponerte mot en personorientert historieskrivning som la ensidig vekt på den politiske historien. Skolen har spilt en betydelig rolle i historiefagets utvikling på 1900-tallet, med kulturhistorie, mentalitetshistorie og antropologihistorie. Ikke minst har man interessert seg for de samfunnsstrukturer som endrer seg langsomt. | ||
Annales-skolen kombinerer på det metodiske plan en sterk tillit til objektive, kvantitative teknikker med en tolkende tilnærming til symboler og kulturelle uttrykk. Det har vært et mer eller mindre tydelig forskningsideal å skape «[[totalhistorie]]», hvor alle typer av relevant kildemateriale forsøkte å gi et helhetsbilde av befolkning og samfunn innenfor en region. Annales-skolen brøt på vesentlige punkter med historismen, da denne konsentrerte seg om å utforske den politiske historie, nasjonens historie og først og fremst statens historie, mens annalistene trakk inn de geografiske, materielle, sosiale og mentale systemene som utgjorde grunnvilkårene for befolkningen som helhet. Det var historie ovenfra versus historie nedenfra. | Annales-skolen kombinerer på det metodiske plan en sterk tillit til objektive, kvantitative teknikker med en tolkende tilnærming til symboler og kulturelle uttrykk. Det har vært et mer eller mindre tydelig forskningsideal å skape «[[totalhistorie]]», hvor alle typer av relevant kildemateriale forsøkte å gi et helhetsbilde av befolkning og samfunn innenfor en region. Selvom Annales-skolen ofte tilskrives en totalhistorisk ambisjonen, må det også nevnes at både Annales-historikerne selv og historiografien om Annales-historikerne er tilbakeholdne med å bruke termen «totalhistorie». | ||
Annales-skolen brøt på vesentlige punkter med historismen, da denne konsentrerte seg om å utforske den politiske historie, nasjonens historie og først og fremst statens historie, mens annalistene trakk inn de geografiske, materielle, sosiale og mentale systemene som utgjorde grunnvilkårene for befolkningen som helhet. Det var historie ovenfra versus historie nedenfra. | |||
Det kan hevdes at historismen var humanistisk orientert og fortellende i sin natur med en orientering mot å forstå individuelle enkelthendelser, mens annales-skolen var i stedet orientert mot samfunnsvitenskapene, var mer analytisk i sin tilnærming og hadde ambisjoner om å framskaffe allmenngyldig kunnskap. | Det kan hevdes at historismen var humanistisk orientert og fortellende i sin natur med en orientering mot å forstå individuelle enkelthendelser, mens annales-skolen var i stedet orientert mot samfunnsvitenskapene, var mer analytisk i sin tilnærming og hadde ambisjoner om å framskaffe allmenngyldig kunnskap. | ||