Anne Brannfjell

Anne Brannfjell (eg. Anne-Marie Andersdotter; født 19. april 1815 i Vardal, død 2. januar 1905 i Oslo) var regna som signekone og helbrederske. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen Ekeberglien ved Brannfjell på Ekeberg, og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn.

Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen Sæter under Mustad i Vardal, som nå ligger i Gjøvik kommune. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed Herman Øyseth og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap, først Christian i 1843 og så Anders Oluf i 1845. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren. Han tok senere navnet Christian Olsen Øyseth, altså en kombinasjon av patronym henta fra den oppgitte faren og den angivelige biologiske farens slektsnavn. For Anders Olufs vedkommende ble Herman Øyseth oppgitt som far. Øyseth forble gift, og hans kone overlevde ham. Han var meget velstående da han døde i 1881, og etterlot blant annet familiens hus i Nedre Slottsgate 19 til sin kone. Øyseth hadde ikke barn i ekteskapet.

Den 24. juni 1849 gifta Anne seg med forpakter og murer Christen Evensen (1825–1884). De bosatte seg på plassen Ekeberglien. I 1865 ble de registrert i Brænderibakken 143B, sammen med sønnen Carl Christensen (født 1847 eller 1849) og datteren Walborg Christensdatter. I 1875 er de så registrert i Lerfalds gade 3.Etter mannens død flytta hun til et hus i Gravergaden, nå Konows gate 23, der hun bodde til sin død.

Anne hadde lært mye om gamle kurer for alle slags sykdommer. Det var en blanding av magiske ritualer som måling med ulltråd, støping i bly, signing, håndspåleggelse og påkallelse av guddommelig hjelp, og tradisjonelle virkemidler som urter, igler, kopping og livsstilsendringer. Det ble også hevda at hun var synsk, og hun skal ha virka som spåkone. Mange av hennes pasienter kom langveis fra, for hennes ry strakk seg langt utafor byen.

Særlig kjent ble hun for behandling av rakitt, også kjent som engelsk syke eller svekk. Denne sykdommen ramma særlig barn i byer. Vi vet i dag at sykdommen skyldes mangel på vitamin D, og at levekårene var skyld i den. Fattigdom med tilhørende dårlig kosthold, trangboddhet samt lite lys og frisk luft var utbredt, og særlig barna tålte ikke dette. Annes behandling var, sett med vår kjennskap til hva som forårsaker sykdommen, svært god. Hun anbefalte å komme ut daglig i frisk luft og sol (som styrker inntaket av vitamin D), holde seg innendørs i tåkevær (forurensinga ble verre, altså bra for allmennhelsa), sjøbad om sommeren (bra for allmennhelse og gir mer sol på kroppen), næringsrik mat (bra for allmennhelse og kan øke inntak av vitamin D), tran (naturlig kilde til vitamin D) og tilskudd av urter (kan ha effekt hvis riktige urter er valgt). Summen er at hun traff meget godt med råd som økte inntaket av vitamin D og som ellers er bra for allmennhelsa. Først i 1886 kom en fagmedisinsk beskrivelse av rakitt i Norge, og etter dette begynte legene å interessere seg for sykdommen. Men da Anne var på sitt mest aktive med behandling av rakitt var det altså ingen annen å gå til enn kloke koner. Andre tilstander hun var kjent for å behandle var smertefulle ledd, hudsykdommer, eksem, håravfall, innvollsorm og kjertelsykdommer. Dersom hennes råd i slike tilfeller var av samme type som ved rakitt, er det all grunn til å tro at mange har fått god hjelp fra henne. Hun skal ha utstrålt en selvsikkerhet og verdighet som ga pasientene ro og trygghet, og også dette kan ha bidratt til, om ikke helbredelse så i det minste mindre mismot og dermed noe bedre prognoser. Anne skal ikke ha tatt betalt for sine tjenester.

Anne døde 2. januar 1905, og ble gravlagt på Oslo kirkegård den 9. januar. I kirkeboka blir hennes adresse da oppgitt som Konows gate 23, for Gravergaden skifta navn i 1901. Navnet er oppgitt å være Anne Marie Brandfjeld. Fødselsdatoen blir feilaktig oppgitt som 20. april 1812

I 1998 ble det satt opp en minnetavle over henne på Brannfjell. Og i 2008 fikk en vei i området hvor hun bodde, som lenge hadde hett bare Vei 2749, navnet Anne Brannfjelds vei.

Kilder

• Anne Evensen Brandfjeld i Norsk biografisk leksikon
• Bakken, Berit Øiseth: Anne Brannfjell - «signekonenes dronning», foredrag 1999