Anne Brunborg: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Anne Brunborg]]''' (født [[23. februar]] [[1925]], død [[7. juli]] [[1982]]) var flyvertinne og restauratør. Anne Brunborg var den første norske kvinne som ble ansatt som [[flyvertinne]]. Hun var ansatt i DNL (Det Norske Luftfartselskap), som senere ble [[SAS]]. Hun var med på den aller første oversjøiske turen DNL/SAS utførte fra [[København]] til [[New York]] 17. september 1946.<ref>[http://www.sasmuseet.net/?page_id=97 SAS-museet]</ref>

Etter flyvertinnekarrièren bygget Brunborg opp vertshuset og restauranten [[Den Blå Lanterne]] på [[Lyngør]], som hun drev i mange år inntil hun solgte stedet i 1979 <ref>''Agderposten'' 19. mai 2010, s. 10</ref>. Før hun kom dit hadde hun også en kort periode vært bestyrer på [[Freiasalen]], en av landets største og mest moderne kantiner. Restauranten var de første årene et lite spisested under den store terrassen på sommerpensjonatet [[Lyngør Sjøbad]]. Dette leide og drev Anne Brunborg i noen år for hun flyttet virksomheten til huset ved bryggen som ble til den etter hvert så berømte restauranten. Da hun kjøpte nye lokaler ved årskiftet 1965/1966 hadde [[Inga Brekkes Husholdningshandel]] holdt til i huset, som var oppført i 1886, i en årrekke. Kjøpesummen var på kr 34&nbsp;000. Først i 1971 fikk hun skjenkebevilling, og rundt samme tid fikk hun bevilling for overnatting i vertshusets ni senger. Mangelen på skjenkerett var et problem de første årene, og da den endelig kom på plass var det en så stor og viktig endring at restauranten i en reportasje i ''Dagbladet'' ble omtalt som nyåpnet, flere år etter at hun hadde satt i gang. Mens hun drev i de første lokalene hadde hun hatt bevilling et par år, men ellers måtte hun fram til 1971 begrense seg til alkoholsvakt [[Landsøl (lagerøl)|lagerøl]].<ref>«Vertinnen dyrker selv delikatessene» i ''Dagbladet'' 1971-07-28. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19710728_103_171_1}}.</ref> Det hører med til historien at hun nær sagt noe av grunnen til at det ble vansker med skjenkerett var at hennes etterfølger på Lyngør Sjøbad, [[Ernst L. Halvorsen]], fikk bevilling der samtidig som hun fikk avslag. Sjøbadet var allerede skjenkested, og poltikerne mente at det fikk holde. Formannskapet i [[Tvedestrand kommune]] anbefalte at også Brunborg skulle på skjenkebevilling, men i kommunestyret ble det 26 stemmer mot og 11 for i behandlingen sommeren 1971. Det ble påpekt at det ikke var noe utsette på Anne Brunborg eller Den Blå Lanterne; det var å begrense antall skjenkesteder med nærhet til sjøen og båtliv de var opptatt av.<ref>«Ja til Sjøbadet – nei til Lanternen» i ''Fædrelandsvennen'' 1971-07-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19710702_97_148_1}}.</ref> Senere i 1971 fikk hun endelig skjenkebevilling. Aviser fra området viser at det senere var kamp om å beholde den, ikke fordi hun gjorde noe galt, men fordi flere politikere ville tørrlegge området. Det lyktes de ikke med, men bevillingene ble gitt for ett år av gangen, med påfølgende årlig omkamp.<ref>Jf. «Skjenking på Lyngør» i ''Fædrelandsvennen'' 1975-05-23. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19750523_101_114_1}}.</ref>