Anne Holsen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 23: Linje 23:


== Kvindestemmerettsforeningen ==
== Kvindestemmerettsforeningen ==
[[Bilde:Anne Bolette Holsen.jpg|thumb|Gravstenen til Anne Bolette Holsen på Nordre gravlund i Oslo (fotograf)]]Da Kvinnestemmerettsforeningen ble startet 1885, skjedde dette på hybelen til Anne Holsen. Hun var formann i foreningen fra 1897 til hun døde 1913 og har mye av æren for at norske kvinner fikk begrenset stemmerett så tidlig som 1907 og allmenn stemmerett 1913. Som så ofte før arbeidet hun også i denne sammenhengen sammen med Anna Rogstad. De var også begge to med da partiet Frisinnede Venstre ble stiftet 1908.
Da Kvinnestemmerettsforeningen ble startet 1885, skjedde dette på hybelen til Anne Holsen. Hun var formann i foreningen fra 1897 til hun døde 1913 og har mye av æren for at norske kvinner fikk begrenset stemmerett så tidlig som 1907 og allmenn stemmerett 1913. Som så ofte før arbeidet hun også i denne sammenhengen sammen med Anna Rogstad. De var også begge to med da partiet Frisinnede Venstre ble stiftet 1908.


Anne Holsen blir beskrevet som lysende intelligent, klok og taktfull. Hun var en dyktig taler og foredragsholder og ble ofte benyttet både i skole- og kvinnesaksammenheng. Hun var med i de fleste komiteene som reviderte skolens leseplaner, medlem av Kristiania skoleråd og vararepresentant i skolestyret. 1901 kom hun med i Kristiania bystyre, valgt på Kvinnestemmerettsforeningens liste. I likhet med mange dyktige kvinner i samtiden fikk hun imidlertid aldri noen ledende stilling i skolen. Heller ikke fikk hun selv oppleve at kvinner fikk full stemmerett, hun døde kort tid før det ble vedtatt 1913. Norske kvinner viste sin takknemlighet for hennes innsats ved å reise en bauta på hennes grav på Nordre gravlund i Oslo.
Anne Holsen blir beskrevet som lysende intelligent, klok og taktfull. Hun var en dyktig taler og foredragsholder og ble ofte benyttet både i skole- og kvinnesaksammenheng. Hun var med i de fleste komiteene som reviderte skolens leseplaner, medlem av Kristiania skoleråd og vararepresentant i skolestyret. 1901 kom hun med i Kristiania bystyre, valgt på Kvinnestemmerettsforeningens liste. I likhet med mange dyktige kvinner i samtiden fikk hun imidlertid aldri noen ledende stilling i skolen. Heller ikke fikk hun selv oppleve at kvinner fikk full stemmerett, hun døde kort tid før det ble vedtatt 1913. Norske kvinner viste sin takknemlighet for hennes innsats ved å reise en bauta på hennes grav på Nordre gravlund i Oslo.