Anne Holsen
Anne Bolette Holsen (født 21. juli 1856 i Bergen, død 1. juni 1913 i Kristiania) var lærer og kvinnesaksforkjemper. Sammen med blant annet Gina Krog og Anna Rogstad var hun med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen (KSF) i 1885. På hennes initiativ startet den første framhaldsskole for jenter i Kristiania i 1900. Etter at kvinner fikk stemmerett til kommunevalg i 1901, ble hun innvalgt i kommunestyret i Kristiania som representant for Kvindestemmeretsforeningen.
Bakgrunn
Anne Holsen var datter av asylforvalter Ole Rasmussen Holsen (1833- etter 1900) og Synnøve Høiseth (1825-etter 1900). Hun var ugift.
Holsen var utdannet som lærerinne, først ved private studier hos den senere skoledirektør Ole Elias Holck ved Irgens' pikeskole og deretter ved et toårig lærerinnekurs i hjembyen, der hun avla eksamen med utmerkelse. Etter endt utdannelse arbeidet hun en tid som guvernante i Sogn, før hun 1879 ble ansatt ved Sofienberg folkeskole i Kristiania.
Ved folketellingen i 1900 for Kristiania bodde hun i Søndre gate 8 på Grünerløkka sammen med foreldrene og søsteren Kristine Holsen, som også var lærerinne. I 1910 hadde de flyttet til Henrichsens gate 3 som hørte under Gamle Aker menighet i Kristiania. Moren var da blitt enke og ble forsørget av de to søstrene.
Kristiania Lærerinneforening
Som fersk og entusiastisk lærerinne i Kristiania begynte Anne Holsen å arbeide for lærerinnenes faglige og økonomiske status. Sammen med sin gode venninne og kollega Anna Rogstad blåste hun nytt liv i den hensovnende Kristiania lærerinneforening, og foreningens vedtekter ble dreid i offensiv retning.
Lærerutdanning og lønnsspørsmål ble sentrale kampsaker for foreningen, der Anna Rogstad var formann og Anne Holsen viseformann i hele 24 år. Da flere kvinnelige lærere brøt ut av Norges Lærerforbund og dannet Norges Lærerinneforbund 1912, var Anne Holsen en sentral aktør. Det var hennes oppfatning at lærerinnene som kvinner hadde spesielle egenskaper og kvaliteter som skolen trengte. Men samtidig krevde hun og hennes meningsfeller i Norges Lærerinneforbund at kvinnene skulle ha lik representasjon og samme lønn som sine mannlige kolleger.
Men Anne Holsen var ikke bare opptatt av å arbeide frem lærerinnenes rettigheter. Hun hadde en varm og dyptfølt kjærlighet til skolearbeidet, og hun var “barnas mor og beste venn, og de elsket henne som ikke mange lærere er blitt elsket”, het det i et minneord.
Det pedagogiske innholdet i skolen opptok henne sterkt. På dette området var hun representant for en moderne og fremsynt pedagogikk.
Fortsettelsesskole for unge piger
Gjennom sine grundige undersøkelser og forberedelser til det som ble framhaldsskolen i Norge, utførte Anne Holsen et viktig pedagogisk nybrottsarbeid. 1887 reiste hun med offentlig stipend til Tyskland, Sveits og Østerrike for å studere fortsettelsesskolen i disse landene. Hennes rapporter derfra ble offentlige dokumenter som lå til grunn for forslaget om offentlig støtte til denne typen skoler. 1900 realiserte hun sine planer da hun sammen med Anna Rogstad og Göthilde Næss startet den første “fortsettelsesskole for unge piger” på Grünerløkka i Kristiania. Fortsettelsesskolen for piker ble overtatt av kommunen 1909 og ble en modell for de senere kommunale fortsettelsesskolene i andre norske byer.
Kvinnestemmerettsforeningen
Da Kvinnestemmerettsforeningen ble startet 1885, skjedde dette på hybelen til Anne Holsen. Hun var formann i foreningen fra 1897 til hun døde 1913 og har mye av æren for at norske kvinner fikk begrenset stemmerett så tidlig som 1907 og allmenn stemmerett 1913. Som så ofte før arbeidet hun også i denne sammenhengen sammen med Anna Rogstad. De var også begge to med da partiet Frisinnede Venstre ble stiftet 1908.
Anne Holsen blir beskrevet som lysende intelligent, klok og taktfull. Hun var en dyktig taler og foredragsholder og ble ofte benyttet både i skole- og kvinnesaksammenheng. Hun var med i de fleste komiteene som reviderte skolens leseplaner, medlem av Kristiania skoleråd og vararepresentant i skolestyret. 1901 kom hun med i Kristiania bystyre, valgt på Kvinnestemmerettsforeningens liste. I likhet med mange dyktige kvinner i samtiden fikk hun imidlertid aldri noen ledende stilling i skolen. Heller ikke fikk hun selv oppleve at kvinner fikk full stemmerett, hun døde kort tid før det ble vedtatt 1913. Norske kvinner viste sin takknemlighet for hennes innsats ved å reise en bauta på hennes grav på Nordre gravlund i Oslo.
Kilder og litteratur
- «Anne Holsen», artikkel i Norsk biografisk leksikon II
- Anne Holsen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Anne Bolette Holsen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- www.stemmerett.no
Eksterne lenker
|
Anne Holsen er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten. |