Annekstad: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke til foreldreløs) |
(redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hallen.JPG|Wilhelm Hallén, som kjøpte garden i 1902.}}{{thumb høyre|Anekstadnisse.jpg|Den gamle nissen fra Halléns hanskeutsalg på Egertorget i Oslo. I 2011 | {{thumb høyre|Hallen.JPG|Wilhelm Hallén, som kjøpte garden i 1902.}}{{thumb høyre|Anekstadnisse.jpg|Den gamle nissen fra Halléns hanskeutsalg på [[Egertorget]] i [[Oslo]]. I 2011 gjorde den tjeneste under julemarkedet på Anekstad.|[[Totens Blad]]}} | ||
'''[[Anekstad]]''' (også skrevet ''Annexstad'' og ''Annekstad'') er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 125). Sia 1840 har også nabogarden [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] vært brukt under Anekstad, og fra 2007 har [[Nordli barnehage]] leid et lite skauareal rundt ''Åsmundrudlåven'' som friluftsbarnehage. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 728 mål, hvorav 236 mål dyrka jord og 455 mål skau (2011). Jorda har sia 1970-tallet blitt brukt til korndyrking. Anekstad har atkomst fra [[Gamle skolevegen (Nordlia)|Gamle skolevegen]]. | |||
Sia 1902 har garden vært i familien Halléns eie. Hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] fra [[Kristiania]] kjøpte da Anekstad som «lystgård». Sia 1990-tallet har oldebarnet Richard Juell drevet Anekstad som en besøksgard, med utleie av lokaler, markeder, kafé o.l. | |||
== Gardsnavnet == | |||
Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt ''Arngeirsstaðir'', av mannsnavnet | Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt ''Arngeirsstaðir'', av mannsnavnet | ||
''Arngeirr'', som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge. | ''Arngeirr'', som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge. | ||
== Hallén == | |||
Størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|strid som til slutt havna i Høyesterett]]. Offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] hadde i 1901 kjøpt Anekstad, men alt året etter solgte han den til hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Anekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested. | |||
Anekstad | Hallén beholdt Anekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Anekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. Fra 2011 er det også gardsbutikk og kafé her, i det gamle grisehuset. På Anekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet. | ||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
Sideversjonen fra 11. des. 2012 kl. 10:33
Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyre Anekstad (også skrevet Annexstad og Annekstad) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 125). Sia 1840 har også nabogarden Åsmundrud vært brukt under Anekstad, og fra 2007 har Nordli barnehage leid et lite skauareal rundt Åsmundrudlåven som friluftsbarnehage. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 728 mål, hvorav 236 mål dyrka jord og 455 mål skau (2011). Jorda har sia 1970-tallet blitt brukt til korndyrking. Anekstad har atkomst fra Gamle skolevegen.
Sia 1902 har garden vært i familien Halléns eie. Hanskefabrikant Wilhelm Hallén fra Kristiania kjøpte da Anekstad som «lystgård». Sia 1990-tallet har oldebarnet Richard Juell drevet Anekstad som en besøksgard, med utleie av lokaler, markeder, kafé o.l.
Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt Arngeirsstaðir, av mannsnavnet Arngeirr, som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge.
Hallén
Størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig strid som til slutt havna i Høyesterett. Offiseren og politikeren Alf Mjøen fra Gjøvik hadde i 1901 kjøpt Anekstad, men alt året etter solgte han den til hanskefabrikant Wilhelm Hallén fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Anekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested.
Hallén beholdt Anekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Anekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. Fra 2011 er det også gardsbutikk og kafé her, i det gamle grisehuset. På Anekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet.