Veiledere, Administratorer
173 767
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Hun ble født og vokste opp i sentrum av Paris i en middelklassefamilie. I løpet av barndommen ble det flere opphold på sanatorier på grunn av helseproblemer. Under et av disse oppholdene ble hun som tolvåring urettmessig beskyldt for å ha stjålet noen frimerker. Det å oppleve en slik urettferdighet satte dype spor hos henne. | Hun ble født og vokste opp i sentrum av Paris i en middelklassefamilie. I løpet av barndommen ble det flere opphold på sanatorier på grunn av helseproblemer. Under et av disse oppholdene ble hun som tolvåring urettmessig beskyldt for å ha stjålet noen frimerker. Det å oppleve en slik urettferdighet satte dype spor hos henne. | ||
Etter å ha tatt språkutdannelse ved Sorbonne ble hun tolk og translatør ved [[NATO]]s hovedkvarter i Paris. Det var her hun møtte sin blivende ektemann, som da var | Etter å ha tatt språkutdannelse ved Sorbonne ble hun tolk og translatør ved [[NATO]]s hovedkvarter i Paris. Det var her hun møtte sin blivende ektemann, som da var sersjant i det norske forsvaret. I 1954, året etter at de gifta seg, flytta de til Norge. Hun beholdt sin arbeidsgiver, og ble tolk og translatør for NATO på [[Kolsås leir]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. Dette var en deltidsjobb, som hun kombinerte med å være husmor og firebarnsmor. Hun engasjerte seg også i å bygge opp et amatørteater på [[Ris skole]]. | ||
I 1965 tok hun teaterengasjementet et skritt videre, og ble regiassisten i [[Fjernsynsteatret]] og ved [[Oslo Nye Teater]]. Der var hun til 1974, da hun ble tolk og sekretær i [[Elkem]]. I 1978 ble paret Thommessen skilt, og hun begynte å engasjere seg politisk i [[Venstre]]. Henne politiske engasjement begynte raskt å gå ut over det partipolitiske. Gjennom Lysekil-aksjonen i 1979, der hun samarbeida med blant annet [[Eigil Nansen]], ble hun involvert i arbeidet for vietnamesiske båtflyktninger. Dette involverte blant annet å utstyre skip som kunne plukke opp flyktningene, som i de fleste tilfeller la ut i overfylte og lite sjøverdige båter. Etter en tid var hun med på å grunnlegge [[Vietnamflyktningenes venner]] for å ta imot de som kom til Norge. Fra 1978/1979 ble arbeidet på flyktninger mer eller mindre en heltidsjobb for henne. I 1981 ble hun informasjonsleder i [[CARE Norge]], og året etter ble hun yrkeskonsulent for flyktninger ved [[Statens Attføringsinstitutt]]. Der var hun til 1985, og i løpet av denne perioden fikk hun innsyn i mottaksapparatet i Norge, som sto dårlig rusta til å ta imot flyktninger. | I 1965 tok hun teaterengasjementet et skritt videre, og ble regiassisten i [[Fjernsynsteatret]] og ved [[Oslo Nye Teater]]. Der var hun til 1974, da hun ble tolk og sekretær i [[Elkem]]. I 1978 ble paret Thommessen skilt, og hun begynte å engasjere seg politisk i [[Venstre]]. Henne politiske engasjement begynte raskt å gå ut over det partipolitiske. Gjennom Lysekil-aksjonen i 1979, der hun samarbeida med blant annet [[Eigil Nansen]], ble hun involvert i arbeidet for vietnamesiske båtflyktninger. Dette involverte blant annet å utstyre skip som kunne plukke opp flyktningene, som i de fleste tilfeller la ut i overfylte og lite sjøverdige båter. Etter en tid var hun med på å grunnlegge [[Vietnamflyktningenes venner]] for å ta imot de som kom til Norge. Fra 1978/1979 ble arbeidet på flyktninger mer eller mindre en heltidsjobb for henne. I 1981 ble hun informasjonsleder i [[CARE Norge]], og året etter ble hun yrkeskonsulent for flyktninger ved [[Statens Attføringsinstitutt]]. Der var hun til 1985, og i løpet av denne perioden fikk hun innsyn i mottaksapparatet i Norge, som sto dårlig rusta til å ta imot flyktninger. | ||