Skribenter
95 789
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Det er ikke bare staten som har hatt antisemittiske holdninger; det som ble bestemt i 1814 gjenspeila jo holdninger i folket. Ser man i litteratur og andre kilder mange tilfeller av antisemittiske holdninger gjennom 1800-tallet og fram til andre verdenskrig. Bildet på den grådige ågerkaren går igjen. Idéen om jøder som griske pengeutlånere ser ikke ut til å dø ut uten videre. En side ved den er at den er basert delvis på historiske fakta. I middelalderen var det vanlig at kristne ikke kunne drive utlånsvirksomhet, fordi det ble sett som umoralsk å ta renter ([[islam]] har for øvrig fortsatt et forbud mot å ta renter). Dermed ble utlånsvirksomhet en næring hvor jøder ikke bare kunne hevde seg, men også en næring som førte til at jøder ble akseptert på steder hvor de ellers ikke kunne bosatt seg. Utlånsvirksomheten var altså en gang et faktum, og ryet for griskhet følger naturlig av dette, for man måtte jo ofte sette hardt mot hardt for å få pengene tilbake, og rentene kunne være høye i tidligere tider. I dag er jøder på ingen måte overrepresentert i slike næringer, men myten lever allikevel videre. | Det er ikke bare staten som har hatt antisemittiske holdninger; det som ble bestemt i 1814 gjenspeila jo holdninger i folket. Ser man i litteratur og andre kilder mange tilfeller av antisemittiske holdninger gjennom 1800-tallet og fram til andre verdenskrig. Bildet på den grådige ågerkaren går igjen. Idéen om jøder som griske pengeutlånere ser ikke ut til å dø ut uten videre. En side ved den er at den er basert delvis på historiske fakta. I middelalderen var det vanlig at kristne ikke kunne drive utlånsvirksomhet, fordi det ble sett som umoralsk å ta renter ([[islam]] har for øvrig fortsatt et forbud mot å ta renter). Dermed ble utlånsvirksomhet en næring hvor jøder ikke bare kunne hevde seg, men også en næring som førte til at jøder ble akseptert på steder hvor de ellers ikke kunne bosatt seg. Utlånsvirksomheten var altså en gang et faktum, og ryet for griskhet følger naturlig av dette, for man måtte jo ofte sette hardt mot hardt for å få pengene tilbake, og rentene kunne være høye i tidligere tider. I dag er jøder på ingen måte overrepresentert i slike næringer, men myten lever allikevel videre. | ||
I mellomkrigstida fikk ''Sions vises protokoller'' en viss utbredelse. Disse falske protokollene, som hevda å beskrive en konspirasjon som skulle lede til jødisk verdensherredømme, spiller på alle de gamle fordømmene om jøder, og det var utvilsomt mange som ville at protokollene skulle være ekte. En av de som jobba hardest for å spre dem i Norge var [[Marta Steinsvik]], som selv etter at de ble avslørt at de var falske fortsatte å bruke protokollene mot jøder. | I mellomkrigstida fikk ''[[Sions vises protokoller]]'' en viss utbredelse. Disse falske protokollene, som hevda å beskrive en konspirasjon som skulle lede til jødisk verdensherredømme, spiller på alle de gamle fordømmene om jøder, og det var utvilsomt mange som ville at protokollene skulle være ekte. En av de som jobba hardest for å spre dem i Norge var [[Marta Steinsvik]], som selv etter at de ble avslørt at de var falske fortsatte å bruke protokollene mot jøder. | ||
Hendelsene under andre verdenskrig førte til en kraftig nedgang i antisemittisme, men på linje med andre former for [[rasisme]] eksisterer den fortsatt blant mange. Den står særlig sterkt i høyreekstreme miljøer, og på 2000-tallet har den også vunnet innpass blant en del konspirasjonsteoretikere. Også på den politiske venstresida har man opplevd antisemittiske holdninger, da gjerne som en følge av at det settes likhetstegn mellom staten Israel og jøder, eller mellom sionister og jøder. En form for antisemittisme som har vært framtredende i noen miljøer er såkalt holocaustrevisjonisme, det vil si en fornektelse av at folkemordet under andre verdenskrig fant sted. Den religiøst motiverte antisemittismen har nær sagt forsvunnet; det vil si, den kan dukke opp i høyreekstremistiske miljøer, men den har liten utbredning i kristne miljøer. I mange kirkesamfunn er det tvert imot svært sterk støtte til Israel. | Hendelsene under andre verdenskrig førte til en kraftig nedgang i antisemittisme, men på linje med andre former for [[rasisme]] eksisterer den fortsatt blant mange. Den står særlig sterkt i høyreekstreme miljøer, og på 2000-tallet har den også vunnet innpass blant en del konspirasjonsteoretikere. Også på den politiske venstresida har man opplevd antisemittiske holdninger, da gjerne som en følge av at det settes likhetstegn mellom staten Israel og jøder, eller mellom sionister og jøder. En form for antisemittisme som har vært framtredende i noen miljøer er såkalt holocaustrevisjonisme, det vil si en fornektelse av at folkemordet under andre verdenskrig fant sted. Den religiøst motiverte antisemittismen har nær sagt forsvunnet; det vil si, den kan dukke opp i høyreekstremistiske miljøer, men den har liten utbredning i kristne miljøer. I mange kirkesamfunn er det tvert imot svært sterk støtte til Israel. | ||