Skribenter
15 705
redigeringer
Tillegg
m (Flere lenker) |
(Tillegg) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Carlsen gikk sin læretid i [[Tromsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Han var formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet og formann i havnestyret. | Carlsen gikk sin læretid i [[Tromsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Han var formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet og formann i havnestyret. | ||
== Politikeren og fagforeningsmannen == | |||
Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]]. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927. | Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]]. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927. | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Carlsen var sammen med hans [[Hans Simonsen-Sparboe]] initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i [[1917]] ved at bladet [[Folkeviljen]] ble flyttet fra [[Sjøvegan]] i [[Salangen]] til Harstad. | Carlsen var sammen med hans [[Hans Simonsen-Sparboe]] initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i [[1917]] ved at bladet [[Folkeviljen]] ble flyttet fra [[Sjøvegan]] i [[Salangen]] til Harstad. | ||
Under en alvorlig konflikt i forbindelse med | Under en alvorlig konflikt i forbindelse med [[Harstad Mekaniske Verksted]]s konkurs i [[1927]], ledet Carlsen et forhandlingutvalg sammen med [[Erland Frisvold]](Frisinnede Venstre) og [[Alfons Johansen]] (DNA) med sikte på å gi arbeiderne hånd om bedriften. Arbeidernes lønnskrav i boet hadde gått tapt, noe grupperingen rundt [[Sigurd Simensen]] (NKP), som den gang var varaordfører under Erland Frisvold, tok fatt i og belærte sine kamerater i [[DNA]] om. De partipolitiske motsetninger mellom et noe rabulistisk orientert arbeiderlag og den mer pragmatiske lokalavdeling av kommunistpartiet kom slik opp til overflaten og ledet i sin tur til at Harstad-kommunistene økte sin representasjon i herredsstyrene i alle Sør-Troms-kommuner ved kommunevalget i 1928. I Harstad økte oppslutningen fra 14,9 % til 20,5 %. (Den rake motsetning til utviklingen i landet for øvrig). | ||
== Verkstedeieren == | |||
Carlsen startet eget verksted i [[1931]], og i en annonse i [[Harstad Tidende]] [[31. desember]] samme år anbefaler han verkstedet og gjør kjent at han utfører smedarbeider og mskinreprsjoner. | |||
Senere drev Haukebø og Pedersen verkstedet, og det bl da spesialisert for motorreparasjoner. Ved Pedersens død gikk Haukebø ut av firmaet, som ble overtatt av Pedersens enke. Hun drev verkstedet til hun i 1949 leide det ut til [[Søren Sogge]], og navnet ble [[Sogges Mek. Verksted]]. Verkstedet hadde i 1953 åtte ansatte og utførte ved siden av motorreparasjoner sveising, reparasjonr av anleggsmaskiner m. m. | |||
Søren Sogge var født i Trondenes 2. september 1911. Verkstedutdannelsen hadde han fått ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'' Harstad 2003 | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'' Harstad 2003 | ||