Skribenter
95 110
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Etter radikaliseringen av Arbeiderpartiet fra 1918 ble partiet splittet i 1921, og en gruppering brøt ut av Bærum Ap og stiftet et lokallag av [[Norges Socialdemokratiske parti]]. I 1923 brøt en ny radikal gruppe ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), med eget lokallag i Bærum. Østre og Vestre Bærum Ap slo seg sammen til Bærum Ap i 1925. To år senere gikk Socialdemokratene inn i partiet igjen. | Etter radikaliseringen av Arbeiderpartiet fra 1918 ble partiet splittet i 1921, og en gruppering brøt ut av Bærum Ap og stiftet et lokallag av [[Norges Socialdemokratiske parti]]. I 1923 brøt en ny radikal gruppe ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), med eget lokallag i Bærum. Østre og Vestre Bærum Ap slo seg sammen til Bærum Ap i 1925. To år senere gikk Socialdemokratene inn i partiet igjen. | ||
Det var stor oppslutning om 1. mai-arrangementene i Sandvika i mellomkrigsårene, som for en stor del var preget av høy arbeidsledighet. Papirarbeiderne på Hamang sto sentralt. Andre fagforeninger i 1920-årene var Bærum Arbeidsmandsforening på Lysaker, Granfos Papirarbeiderforening, Sten-, Jord- og Cementarbeiderforeningen, Sandvika Jern- og metallarbeiderforening, Høvik Glassarbeiderforening, Høvik Jern- og metallarbeiderforening, Lysaker-avdelingen av Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, og lokale tømrer- og snekkerforeninger. Bærum Bygningsarbeiderforening ble stiftet i 1928, med tilhold i veivokter Lunds hus i [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)Gml. Ringeriksvei]] 36 på Bekkestua. Foreningens forsøk på å monopolisere arbeidsplassene i bygda for egne medlemmer skapte konflikt inntil håndverksloven ble innført i 1931. | Det var stor oppslutning om 1. mai-arrangementene i Sandvika i mellomkrigsårene, som for en stor del var preget av høy arbeidsledighet. Papirarbeiderne på Hamang sto sentralt. Andre fagforeninger i 1920-årene var Bærum Arbeidsmandsforening på Lysaker, Granfos Papirarbeiderforening, Sten-, Jord- og Cementarbeiderforeningen, Sandvika Jern- og metallarbeiderforening, Høvik Glassarbeiderforening, Høvik Jern- og metallarbeiderforening, Lysaker-avdelingen av Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, og lokale tømrer- og snekkerforeninger. Bærum Bygningsarbeiderforening ble stiftet i 1928, med tilhold i veivokter Lunds hus i [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gml. Ringeriksvei]] 36 på Bekkestua. Foreningens forsøk på å monopolisere arbeidsplassene i bygda for egne medlemmer skapte konflikt inntil håndverksloven ble innført i 1931. | ||
Østre Bærums Landarbeiderforening ble stiftet i 1929. De kommuneansatte stiftet i 1920-årene fagforeninger tilknyttet Norsk Kommuneforbund. Også betjeningen på [[Bærumsbanen]] og personalet på Bærum Sykehus organiserte seg. Arbeidsledigheten i Bærum var på sitt høyeste i 1926, da om lag 7 % av yrkesbefolkningen ble registrert uten jobb. Samme år ble Arbeidsløses Forening stiftet, med krav om at kommunen skulle organisere en egen arbeidsformidling utenfor forsorgskontoret. Saken skapte politisk strid inntil Bærum Arbeidskontor ble åpnet i Helmergården i Sandvika i 1934. Arbeidsledigheten i enkelte fagforbund oversteg 30 % på denne tiden. I tillegg var det stor skjult ledighet, bl.a fordi mange kvinner forsvant ut av arbeidslivet uten å bli registrert som ledige. | Østre Bærums Landarbeiderforening ble stiftet i 1929. De kommuneansatte stiftet i 1920-årene fagforeninger tilknyttet Norsk Kommuneforbund. Også betjeningen på [[Bærumsbanen]] og personalet på Bærum Sykehus organiserte seg. Arbeidsledigheten i Bærum var på sitt høyeste i 1926, da om lag 7 % av yrkesbefolkningen ble registrert uten jobb. Samme år ble Arbeidsløses Forening stiftet, med krav om at kommunen skulle organisere en egen arbeidsformidling utenfor forsorgskontoret. Saken skapte politisk strid inntil Bærum Arbeidskontor ble åpnet i Helmergården i Sandvika i 1934. Arbeidsledigheten i enkelte fagforbund oversteg 30 % på denne tiden. I tillegg var det stor skjult ledighet, bl.a fordi mange kvinner forsvant ut av arbeidslivet uten å bli registrert som ledige. | ||