Skribenter
94 789
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Det var stor oppslutning om 1. mai-arrangementene i Sandvika i mellomkrigsårene, som for en stor del var preget av høy arbeidsledighet. Papirarbeiderne på Hamang sto sentralt. Andre fagforeninger i 1920-årene var Bærum Arbeidsmandsforening på Lysaker, Granfos Papirarbeiderforening, Sten-, Jord- og Cementarbeiderforeningen, Sandvika Jern- og metallarbeiderforening, Høvik Glassarbeiderforening, Høvik Jern- og metallarbeiderforening, Lysaker-avdelingen av Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, og lokale tømrer- og snekkerforeninger. Bærum Bygningsarbeiderforening ble stiftet i 1928, med tilhold i veivokter Lunds hus i [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gml. Ringeriksvei]] 36 på Bekkestua. Foreningens forsøk på å monopolisere arbeidsplassene i bygda for egne medlemmer skapte konflikt inntil håndverksloven ble innført i 1931. | Det var stor oppslutning om 1. mai-arrangementene i Sandvika i mellomkrigsårene, som for en stor del var preget av høy arbeidsledighet. Papirarbeiderne på Hamang sto sentralt. Andre fagforeninger i 1920-årene var Bærum Arbeidsmandsforening på Lysaker, Granfos Papirarbeiderforening, Sten-, Jord- og Cementarbeiderforeningen, Sandvika Jern- og metallarbeiderforening, Høvik Glassarbeiderforening, Høvik Jern- og metallarbeiderforening, Lysaker-avdelingen av Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, og lokale tømrer- og snekkerforeninger. Bærum Bygningsarbeiderforening ble stiftet i 1928, med tilhold i veivokter Lunds hus i [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gml. Ringeriksvei]] 36 på Bekkestua. Foreningens forsøk på å monopolisere arbeidsplassene i bygda for egne medlemmer skapte konflikt inntil håndverksloven ble innført i 1931. | ||
Østre Bærums Landarbeiderforening ble stiftet i 1929. De kommuneansatte stiftet i 1920-årene fagforeninger tilknyttet Norsk Kommuneforbund. Også betjeningen på [[Bærumsbanen]] og personalet på Bærum | Østre Bærums Landarbeiderforening ble stiftet i 1929. De kommuneansatte stiftet i 1920-årene fagforeninger tilknyttet Norsk Kommuneforbund. Også betjeningen på [[Bærumsbanen]] og personalet på [[Bærum sykehus]] organiserte seg. Arbeidsledigheten i Bærum var på sitt høyeste i 1926, da om lag 7 % av yrkesbefolkningen ble registrert uten jobb. Samme år ble Arbeidsløses Forening stiftet, med krav om at kommunen skulle organisere en egen arbeidsformidling utenfor forsorgskontoret. Saken skapte politisk strid inntil Bærum Arbeidskontor ble åpnet i Helmergården i Sandvika i 1934. Arbeidsledigheten i enkelte fagforbund oversteg 30 % på denne tiden. I tillegg var det stor skjult ledighet, bl.a fordi mange kvinner forsvant ut av arbeidslivet uten å bli registrert som ledige. | ||
Ansatte i landbruket organiserte seg i gårdsarbeiderforeninger. Bærum Skog- og landarbeiderforening inngikk en overenskomst med en del av gårdbrukerne i 1936, etter flere års strid. Ledigheten sank etter hvert som økonomien bedret seg i andre halvdel av 1930-tallet. I 1938 fremforhandlet Bygningsarbeiderforeningen «Bærumsoverenskomsten», som var en av de beste i landet og ble lagt til grunn for en rekke andre avtaler. Foreningen, sammen med Sten-, jord- og sementarbeiderne, oppførte Bygningsarbeidernes Hus på eiendommen på Bekkestua i 1961. Dette ble revet og ersattet av en ny bygning i 2015/2016. | Ansatte i landbruket organiserte seg i gårdsarbeiderforeninger. Bærum Skog- og landarbeiderforening inngikk en overenskomst med en del av gårdbrukerne i 1936, etter flere års strid. Ledigheten sank etter hvert som økonomien bedret seg i andre halvdel av 1930-tallet. I 1938 fremforhandlet Bygningsarbeiderforeningen «Bærumsoverenskomsten», som var en av de beste i landet og ble lagt til grunn for en rekke andre avtaler. Foreningen, sammen med Sten-, jord- og sementarbeiderne, oppførte Bygningsarbeidernes Hus på eiendommen på Bekkestua i 1961. Dette ble revet og ersattet av en ny bygning i 2015/2016. | ||