Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
lenke
({{bm}}) |
(lenke) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
[[Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] (LO) ble stiftet i 1899. LOs første tilknyttede arbeiderforening i Bærum ble stiftet av sagbruks- og høvleriarbeiderne på [[Snarøen Brug|Snarøens Høvleri]] i 1900. [[Høvik Glassverk|Høvik Glassarbeiderforening]] var også tidlig ute, sammen med arbeiderforeningen på Granfos Brug, der opptakten til den moderne klassekampen i Bærum fant sted 22. oktober 1902. Granfos-arbeiderne protesterte og knuste vinduer i protest mot oppsigelser og lønnskutt. De følte seg sterke gjennom fagforeningen, med et landsdekkende forbund og LO i ryggen. | [[Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] (LO) ble stiftet i 1899. LOs første tilknyttede arbeiderforening i Bærum ble stiftet av sagbruks- og høvleriarbeiderne på [[Snarøen Brug|Snarøens Høvleri]] i 1900. [[Høvik Glassverk|Høvik Glassarbeiderforening]] var også tidlig ute, sammen med arbeiderforeningen på Granfos Brug, der opptakten til den moderne klassekampen i Bærum fant sted 22. oktober 1902. Granfos-arbeiderne protesterte og knuste vinduer i protest mot oppsigelser og lønnskutt. De følte seg sterke gjennom fagforeningen, med et landsdekkende forbund og LO i ryggen. | ||
Mange fagforeninger knyttet seg tett til [[Arbeiderpartiet]] gjennom kollektiv innmelding i lokallagene i Østre og Vestre Bærum, stiftet 1902–03. Vestre Bærums første fagforening ble stiftet i Sandvika 20. mars 1904, som en avdeling av Arbeidsmandsforbundet. Bærums første markering av 1. mai ble arrangert med over 1000 deltakere på Kadettangen i Sandvika samme år. Bærums første store arbeidskonflikt fant sted på Snarøens Høvleri høsten 1904. Lønnskampen resulterte i en tre måneder lang streik, som måtte løses av LO og [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF). | Mange fagforeninger knyttet seg tett til [[Arbeiderpartiet]] gjennom kollektiv innmelding i lokallagene i Østre og Vestre Bærum, stiftet 1902–03. Vestre Bærums første fagforening ble stiftet i Sandvika 20. mars 1904, som en avdeling av [[Arbeidsmandsforbundet]]. Bærums første markering av 1. mai ble arrangert med over 1000 deltakere på Kadettangen i Sandvika samme år. Bærums første store arbeidskonflikt fant sted på Snarøens Høvleri høsten 1904. Lønnskampen resulterte i en tre måneder lang streik, som måtte løses av LO og [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF). | ||
{{thumb høyre|Folkets Hus Sandvika Bærum 2016.jpg|[[Folkets Hus (Sandvika)|Folkets Hus i Sandvika]] ble reist av [[Hamang Papirarbeiderforening]] med støtte fra bedriftsledelsen, og innviet annen juledag 1915. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | {{thumb høyre|Folkets Hus Sandvika Bærum 2016.jpg|[[Folkets Hus (Sandvika)|Folkets Hus i Sandvika]] ble reist av [[Hamang Papirarbeiderforening]] med støtte fra bedriftsledelsen, og innviet annen juledag 1915. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}} | ||
Hamang Papirarbeiderforening, stiftet i 1908, utviklet seg Bærums største og mest aktive fagforening. Bærum Sten-, Jord- og Cementarbeiderforening ble etablert i 1911. Samme år kjøpte arbeiderforeningene i Sandvika en eiendom i [[Skytterdalen (vei i Bærum)|Skytterdalen]], der de bygde [[Folkets Hus (Sandvika)|Folkets Hus]], som sto klart i 1915. Bygningen ble arbeiderbevegelsens nye sentrum, bl.a med store politiske møter i regi av Bærum Faglige Samorganisasjon, og dessuten et sentralt sted for teater og revy. | Hamang Papirarbeiderforening, stiftet i 1908, utviklet seg Bærums største og mest aktive fagforening. Bærum Sten-, Jord- og Cementarbeiderforening ble etablert i 1911. Samme år kjøpte arbeiderforeningene i Sandvika en eiendom i [[Skytterdalen (vei i Bærum)|Skytterdalen]], der de bygde [[Folkets Hus (Sandvika)|Folkets Hus]], som sto klart i 1915. Bygningen ble arbeiderbevegelsens nye sentrum, bl.a med store politiske møter i regi av Bærum Faglige Samorganisasjon, og dessuten et sentralt sted for teater og revy. | ||