Skribenter
95 188
redigeringer
lenke
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Hamang Papirarbeiderforening, stiftet i 1908, utviklet seg Bærums største og mest aktive fagforening. Bærum Sten-, Jord- og Cementarbeiderforening ble etablert i 1911. Samme år kjøpte arbeiderforeningene i Sandvika en eiendom i [[Skytterdalen (vei i Bærum)|Skytterdalen]], der de bygde [[Folkets Hus (Sandvika)|Folkets Hus]], som sto klart i 1915. Bygningen ble arbeiderbevegelsens nye sentrum, bl.a med store politiske møter i regi av Bærum Faglige Samorganisasjon, og dessuten et sentralt sted for teater og revy. | Hamang Papirarbeiderforening, stiftet i 1908, utviklet seg Bærums største og mest aktive fagforening. Bærum Sten-, Jord- og Cementarbeiderforening ble etablert i 1911. Samme år kjøpte arbeiderforeningene i Sandvika en eiendom i [[Skytterdalen (vei i Bærum)|Skytterdalen]], der de bygde [[Folkets Hus (Sandvika)|Folkets Hus]], som sto klart i 1915. Bygningen ble arbeiderbevegelsens nye sentrum, bl.a med store politiske møter i regi av Bærum Faglige Samorganisasjon, og dessuten et sentralt sted for teater og revy. | ||
Etter radikaliseringen av Arbeiderpartiet fra 1918 ble partiet splittet i 1921, og en gruppering brøt ut av Bærum Ap og stiftet et lokallag av [[Norges | Etter radikaliseringen av Arbeiderpartiet fra 1918 ble partiet splittet i 1921, og en gruppering brøt ut av Bærum Ap og stiftet et lokallag av [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]]. I 1923 brøt en ny radikal gruppe ut og stiftet [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), med eget lokallag i Bærum. Østre og Vestre Bærum Ap slo seg sammen til Bærum Ap i 1925. To år senere gikk Socialdemokratene inn i partiet igjen. | ||
Det var stor oppslutning om 1. mai-arrangementene i Sandvika i mellomkrigsårene, som for en stor del var preget av høy arbeidsledighet. Papirarbeiderne på Hamang sto sentralt. Andre fagforeninger i 1920-årene var Bærum Arbeidsmandsforening på Lysaker, Granfos Papirarbeiderforening, Sten-, Jord- og Cementarbeiderforeningen, Sandvika Jern- og metallarbeiderforening, Høvik Glassarbeiderforening, Høvik Jern- og metallarbeiderforening, Lysaker-avdelingen av Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, og lokale tømrer- og snekkerforeninger. Bærum Bygningsarbeiderforening ble stiftet i 1928, med tilhold i veivokter Lunds hus i [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gml. Ringeriksvei]] 36 på Bekkestua. Foreningens forsøk på å monopolisere arbeidsplassene i bygda for egne medlemmer skapte konflikt inntil håndverksloven ble innført i 1931. | Det var stor oppslutning om 1. mai-arrangementene i Sandvika i mellomkrigsårene, som for en stor del var preget av høy arbeidsledighet. Papirarbeiderne på Hamang sto sentralt. Andre fagforeninger i 1920-årene var Bærum Arbeidsmandsforening på Lysaker, Granfos Papirarbeiderforening, Sten-, Jord- og Cementarbeiderforeningen, Sandvika Jern- og metallarbeiderforening, Høvik Glassarbeiderforening, Høvik Jern- og metallarbeiderforening, Lysaker-avdelingen av Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, og lokale tømrer- og snekkerforeninger. Bærum Bygningsarbeiderforening ble stiftet i 1928, med tilhold i veivokter Lunds hus i [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gml. Ringeriksvei]] 36 på Bekkestua. Foreningens forsøk på å monopolisere arbeidsplassene i bygda for egne medlemmer skapte konflikt inntil håndverksloven ble innført i 1931. | ||