Arbeideren (Hokksund): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Under [[andre verdenskrig]] ble Arbeideren rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og bygningen var hovedkvarter for de tyske styrkene på Øvre Eiker. Våren og sommeren [[1945]] var den hovedkvarter for [[Milorggruppe 1412-1 (Hokksund)|Hjemmefronten i Hokksund]].  
Under [[andre verdenskrig]] ble Arbeideren rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og bygningen var hovedkvarter for de tyske styrkene på Øvre Eiker. Våren og sommeren [[1945]] var den hovedkvarter for [[Milorggruppe 1412-1 (Hokksund)|Hjemmefronten i Hokksund]].  


Gjennom hele etterkrigstiden var Arbeideren det sentrale forsamlingslokalet i Hokksund. I tillegg til Arbeiderforeningen selv, ble lokalt brukt av en rekke andre lag og foreninger. For eksemple leide [[Eiker Ski & Ballklubb]] lokalet til premieutdeling og fester i forbindelse med skirenn og andre arrangementer, og [[Hokksund Jente & Guttekorps|Hokksund Guttemusikkorps]] brukte lokalene til innkvartering under det store kretsstevnet i 1955. Framfor bidro kinoframvisningene til at Arbeideren ble ett av de viktigste sosiale samlingsstedene. På slutten av 50-tallet var det i perioder kinoframvisning både søndag og fredag.
Gjennom hele etterkrigstiden var Arbeideren det sentrale forsamlingslokalet i Hokksund. I tillegg til Arbeiderforeningen selv, ble lokalt brukt av en rekke andre lag og foreninger. For eksemple leide [[Eiker Ski & Ballklubb]] lokalet til premieutdeling og fester i forbindelse med skirenn og andre arrangementer, og [[Hokksund Jente & Guttekorps|Hokksund Guttemusikkorps]] brukte lokalene til innkvartering under det store kretsstevnet i 1955. Ved det store guttelandsrennet i hopp i Harakollen i 1961 var Arbeideren i bruk som rennkontor og festlokale, noe som fikk mye oppmerksomhet i pressen. Framfor alt bidro kinoframvisningene til at Arbeideren ble ett av de viktigste sosiale samlingsstedene. På slutten av 1950-tallet var det i perioder kinoframvisning både søndag og fredag.
{{thumb|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Arbeideren på 1960-tallet.}}
{{thumb|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Arbeideren på 1960-tallet.}} Lenge var lokalet derfor kjent som bare "Kinoen". Filmframvisningene hadde et stort publikum, selv om det nok ofte hendte at filmene hadde mistet noe av sin aktualitet når de kom til Hokksund. Det var også helt vanlig at kino var et kommunalt ansvar utover i landet.
På 1970-og 80-tallet sviktet oppslutningen rundt kinoen, som hadde vært Arbeiderforeningens viktigste inntektskilde, og foreningen så seg ikke lenger i stand til å drive og vedlikeholde bygningen. I 1986 ble den derfor overlatt vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at den skulle «fungere som kulturhuset til beste for kommunens innbyggere».
På 1970-og 80-tallet sviktet oppslutningen rundt kinoen, som hadde vært Arbeiderforeningens viktigste inntektskilde, og foreningen så seg ikke lenger i stand til å drive og vedlikeholde bygningen. I 1986 ble den derfor overlatt vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at den skulle «fungere som kulturhuset til beste for kommunens innbyggere».


Skribenter
6 941

redigeringer