Skribenter
6 941
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Gjennom hele etterkrigstiden var Arbeideren det sentrale forsamlingslokalet i Hokksund. I tillegg til Arbeiderforeningen selv, ble lokalt brukt av en rekke andre lag og foreninger. For eksemple leide [[Eiker Ski & Ballklubb]] lokalet til premieutdeling og fester i forbindelse med skirenn og andre arrangementer, og [[Hokksund Jente & Guttekorps|Hokksund Guttemusikkorps]] brukte lokalene til innkvartering under det store kretsstevnet i 1955. Ved det store guttelandsrennet i hopp i den nye [[Harakollen]] i 1961 var Arbeideren i bruk som rennkontor og festlokale, noe som fikk mye oppmerksomhet i pressen. Framfor alt bidro kinoframvisningene til at Arbeideren ble ett av de viktigste sosiale samlingsstedene. På slutten av 1950-tallet var det i perioder kinoframvisning både søndag og fredag. | Gjennom hele etterkrigstiden var Arbeideren det sentrale forsamlingslokalet i Hokksund. I tillegg til Arbeiderforeningen selv, ble lokalt brukt av en rekke andre lag og foreninger. For eksemple leide [[Eiker Ski & Ballklubb]] lokalet til premieutdeling og fester i forbindelse med skirenn og andre arrangementer, og [[Hokksund Jente & Guttekorps|Hokksund Guttemusikkorps]] brukte lokalene til innkvartering under det store kretsstevnet i 1955. Ved det store guttelandsrennet i hopp i den nye [[Harakollen]] i 1961 var Arbeideren i bruk som rennkontor og festlokale, noe som fikk mye oppmerksomhet i pressen. Framfor alt bidro kinoframvisningene til at Arbeideren ble ett av de viktigste sosiale samlingsstedene. På slutten av 1950-tallet var det i perioder kinoframvisning både søndag og fredag. | ||
{{thumb|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Arbeideren på 1960-tallet.}} Lenge var lokalet derfor kjent som bare "Kinoen". Filmframvisningene hadde et stort publikum, selv om det nok ofte hendte at | {{thumb|Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Arbeideren på 1960-tallet.}} Lenge var lokalet derfor kjent som bare "Kinoen". Filmframvisningene hadde et stort publikum, selv om det nok ofte hendte at nye filmer hadde mistet noe av sin aktualitet når de tilslutt kom til Hokksund. Det var også helt vanlig at kino var et kommunalt ansvar utover i landet. | ||
Fra slutten av 1970-årene sviktet oppslutningen rundt kinoen, som hadde vært Arbeiderforeningens viktigste inntektskilde, og foreningen så seg ikke lenger i stand til å drive og vedlikeholde bygningen. I 1986 ble den derfor overlatt vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at den skulle «fungere som kulturhuset til beste for kommunens innbyggere». | |||
De seinere årene har Arbeideren vært brukt som lokaler for blant annet [[Hokksund ungdomsklubb]] og [[Hokksund Byteater]], og den har en sentral plass i det årlige arrangementet «[[Jul i Gamle-Hokksund]]», som har blitt en stor suksess. Samtidig har både reguleringen av [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]] som spesialområde for bevaring økt og oppmerksomhet rundt funkis-arkitektur generelt ført til økt fokus på Arbeideren som en verdifull kulturhistorisk bygning, noe som også styrkes av den sentrale plassen som bygningen har hatt i Hokksunds historie. Øvre Eiker kommune har nå planer om å revitalisere Arbeideren som et kultursenter. | De seinere årene har Arbeideren vært brukt som lokaler for blant annet [[Hokksund ungdomsklubb]] og [[Hokksund Byteater]], og den har en sentral plass i det årlige arrangementet «[[Jul i Gamle-Hokksund]]», som har blitt en stor suksess. Samtidig har både reguleringen av [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]] som spesialområde for bevaring økt og oppmerksomhet rundt funkis-arkitektur generelt ført til økt fokus på Arbeideren som en verdifull kulturhistorisk bygning, noe som også styrkes av den sentrale plassen som bygningen har hatt i Hokksunds historie. Øvre Eiker kommune har nå planer om å revitalisere Arbeideren som et kultursenter. | ||