Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
m (→Kilder) |
m (skrivefeil) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Arbeideren (Hokksund|Arbeideren]]''' er et forsamlingslokale i [[Storgata]] i [[Hokksund]] som ble oppført i 1939 av [[Hokksund Arbeiderforening]], men som seinere er overtatt av [[Øvre Eiker kommune]]. Bygningen er [[Hus no.34 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/84)|Hus no.34 i Haugsund]] med adresse Storgata 48-50. Her sto tidligere Haugsund Arbeiderforenings forsamlingslokale, en gammel trebygning fra [[1897]], som brant ned [[3. april]] [[1938]]. Det nye lokalet ble oppført i murstein etter tegninger av arkitektene [[Rinnnan & Tveten]] i [[Oslo]] og er ett av de få eksemplene i Øvre Eiker på større arkitekttegnede bygninger i [[funkisstil]]. Arbeidet ble utført av de lokale byggmestrene Amund Johansen og Karl Nilsen, mens byggekomitéen besto av sentrale medlemmer av Arbeiderforeningen; Oscar Kaas, August Holst, Hans Thorgersen, Th. Frydenlund og Bertha Wetterstad. | '''[[Arbeideren (Hokksund|Arbeideren]]''' er et forsamlingslokale i [[Storgata]] i [[Hokksund]] som ble oppført i 1939 av [[Hokksund Arbeiderforening]], men som seinere er overtatt av [[Øvre Eiker kommune]]. Bygningen er [[Hus no.34 i Haugsund (Øvre Eiker, 103/84)|Hus no.34 i Haugsund]] med adresse Storgata 48-50. Her sto tidligere Haugsund Arbeiderforenings forsamlingslokale, en gammel trebygning fra [[1897]], som brant ned [[3. april]] [[1938]]. Det nye lokalet ble oppført i murstein etter tegninger av arkitektene [[Rinnnan & Tveten]] i [[Oslo]] og er ett av de få eksemplene i Øvre Eiker på større arkitekttegnede bygninger i [[funkisstil]]. Arbeidet ble utført av de lokale byggmestrene Amund Johansen og Karl Nilsen, mens byggekomitéen besto av sentrale medlemmer av Arbeiderforeningen; Oscar Kaas, August Holst, Hans Thorgersen, Th. Frydenlund og Bertha Wetterstad. | ||
Bygningen ble innviet 19. august 1939, og alt dagen etter ble den tatt i bruk som kinolokale. Ifølge avisen [[Fremtiden]] hadde det nye kinolokalet «tipp topp moderne utstyr», og den først filmen som ble vist var «Tre smarte piker vokser opp» med den populære Deanna Durbin i hovedrollen. I begynnelsen ble det nye forsamlingslokalet gjerne kalt | Bygningen ble innviet 19. august 1939, og alt dagen etter ble den tatt i bruk som kinolokale. Ifølge avisen [[Fremtiden]] hadde det nye kinolokalet «tipp topp moderne utstyr», og den først filmen som ble vist var «Tre smarte piker vokser opp» med den populære Deanna Durbin i hovedrollen. I begynnelsen ble det nye forsamlingslokalet gjerne kalt «Folkets Hus», men etter hvert seiret det innarbeidede navnet «Arbeideren», og den nedbrente lokalet ble kjent som «[[Gamle Arbeideren (Hokksund)|Gamle Arbeideren]]». | ||
[[Bilde:Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-192090).jpg|thumb|Hjemmefrontsoldater utenfor Arbeideren i mai 1945.]] | [[Bilde:Øvre Eiker under andre verdenskrig (oeb-192090).jpg|thumb|Hjemmefrontsoldater utenfor Arbeideren i mai 1945.]] | ||
Under [[andre verdenskrig]] ble Arbeideren rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og bygningen var hovedkvarter for de tyske styrkene på Øvre Eiker. Våren og sommeren [[1945]] var hovedkvarter for [[Milorggruppe 1412-1 (Hokksund)|Hjemmefronten i Hokksund]]. | Under [[andre verdenskrig]] ble Arbeideren rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og bygningen var hovedkvarter for de tyske styrkene på Øvre Eiker. Våren og sommeren [[1945]] var hovedkvarter for [[Milorggruppe 1412-1 (Hokksund)|Hjemmefronten i Hokksund]]. | ||
Gjennom hele etterkrigstiden var Arbeideren det sentrale forsamlingslokalet i Hokksund. I tillegg til Arbeiderforeningen selv, ble lokalt brukt av en rekke andre lag og foreninger. For eksemple leide [[Eiker Ski & Ballklubb]] lokalet til premieutdeling og fester i forbindelse med skirenn og andre arrangementer, og [[Hokksund Jente | Gjennom hele etterkrigstiden var Arbeideren det sentrale forsamlingslokalet i Hokksund. I tillegg til Arbeiderforeningen selv, ble lokalt brukt av en rekke andre lag og foreninger. For eksemple leide [[Eiker Ski & Ballklubb]] lokalet til premieutdeling og fester i forbindelse med skirenn og andre arrangementer, og [[Hokksund Jente & Guttekorps|Hokksund Guttemusikkorps]] brukte lokalene til innkvartering under det store kretsstevnet i 1955. Framfor bidro kinoframvisningene til at Arbeideren ble ett av de viktigste sosiale samlingsstedene. På slutten av 50-tallet var det i perioder kinoframvisning både søndag og fredag. | ||
[[Bilde:Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg|thumb|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Arbeideren på 1960-tallet.]] | [[Bilde:Gamle-Hokksund og Lerbergmoen - WF164.jpg|thumb|Flyfoto av Gamle-Hokksund med Arbeideren på 1960-tallet.]] | ||
På 1970-og 80-tallet sviktet oppslutningen rundt kinoen, som hadde vært Arbeiderforeningens viktigste inntektskilde, og foreningen så seg ikke lenger i stand til å drive og vedlikeholde bygningen. I 1986 ble den derfor overlatt vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at den skulle | På 1970-og 80-tallet sviktet oppslutningen rundt kinoen, som hadde vært Arbeiderforeningens viktigste inntektskilde, og foreningen så seg ikke lenger i stand til å drive og vedlikeholde bygningen. I 1986 ble den derfor overlatt vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at den skulle «fungere som kulturhuset til beste for kommunens innbyggere». | ||
De seinere årene har Arbeideren vært brukt som lokaler for blant annet [[Hokksund ungdomsklubb]] og [[Hokksund Byteater]], og den har en sentral plass i det årlige arrangementet [[Jul i Gamle-Hokksund]], som har blitt en stor suksess. Samtidig har både reguleringen av [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]] som spesialområde for bevaring økt og oppmerksomhet rundt funkis-arkitektur generelt ført til økt fokus på Arbeideren som en verdifull kulturhistorisk bygning, noe som også styrkes av den sentrale plassen som bygningen har hatt i Hokksunds historie. Øvre Eiker kommune har nå planer om å revitalisere Arbeideren som et kultursenter. | De seinere årene har Arbeideren vært brukt som lokaler for blant annet [[Hokksund ungdomsklubb]] og [[Hokksund Byteater]], og den har en sentral plass i det årlige arrangementet «[[Jul i Gamle-Hokksund]]», som har blitt en stor suksess. Samtidig har både reguleringen av [[Gamle-Hokksund]] og [[Dynge]] som spesialområde for bevaring økt og oppmerksomhet rundt funkis-arkitektur generelt ført til økt fokus på Arbeideren som en verdifull kulturhistorisk bygning, noe som også styrkes av den sentrale plassen som bygningen har hatt i Hokksunds historie. Øvre Eiker kommune har nå planer om å revitalisere Arbeideren som et kultursenter. | ||