323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Arbeidernes kommunistparti''' (AKP) ble stifta i 1973 under navnet Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP (m-l)). Det sprang ut av Marxist-leninistiske Grupper...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Arbeidernes kommunistparti]]''' (AKP) ble stifta i 1973 under navnet Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP (m-l)). Det sprang ut av [[Marxist-leninistiske Grupper]] (MLG), som var grunnlagt i 1969 som kimen til [[ml-rørsla]] da [[Sosialistisk Ungdomsforbund]] (SUF) brøt med [[Sosialistisk Folkeparti]]. Partiet opphørte da det i 2007 ble tatt opp i det nye partiet [[Rødt]]. | '''[[Arbeidernes kommunistparti]]''' (AKP) ble stifta i 1973 under navnet Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP (m-l)). Det sprang ut av [[Marxist-leninistiske Grupper]] (MLG), som var grunnlagt i 1969 som kimen til [[ml-rørsla]] da [[Sosialistisk Ungdomsforbund]] (SUF) brøt med [[Sosialistisk Folkeparti]]. Partiet opphørte da det i 2007 ble tatt opp i det nye partiet [[Rødt]]. | ||
AKP markerte seg sterkt særlig i 1970-åra gjennom aktivitet på arbeidsplasser, i studentmiljøet og i kulturlivet. Den overtok MLGs avis | AKP markerte seg sterkt særlig i 1970-åra gjennom aktivitet på arbeidsplasser, i studentmiljøet og i kulturlivet. Den overtok MLGs avis ''[[Klassekampen (1969)|Klassekampen]]'', og avisa var partiets hovedorgan inntil den ble tatt over av nye eiere i 1991. Partiet ga også ut tidsskriftet ''[[Røde Fane]]'', og gjennom [[Forlaget Oktober]] og [[Oktober-bokhandlene]] publiserte partiet store mengder ideologisk materiale. Flere skjønnlitterære forfattere, som [[Dag Solstad]] og [[Jon Michelet]], skrev også bøker som var sterkt farga av ml-rørslas oppfatninger. I denne glansperioden ble partiet styrt av ei gruppe der [[Pål Steigan]], [[Tron Øgrim]], [[Finn Sjue]], [[Sverre Knutsen]], [[Kjell Skjervø]] og [[Sigurd Allern]] var blant de mest framtredende medlemmene. | ||
Internasjonalt var [[Sovjetunionen]] hovedfienden, og nasjonalt retta den seg i stor grad skytset mot [[Arbeiderpartiet]]. Det må påpekes at det var det post-stalinistiske Sovjet som var fienden; man mente at det etter Stalins død hadde skjedd en kontrarevolusjon, og at Sovjetunionen hadde blitt en imperialistisk stat på linje med USA. Her skiller AKP seg tydelig fra NKP, som etter Stalins død fulgte Moskva inn i en ny tid. AKP henta mye inspirasjon fra Kina, og hadde i stor grad en maoistisk ideologi. På ''Klassekampen''s forside var det bilde av «De fem store»: Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao. Også det kommunistiske [[Albania]] var en inspirasjonskilde, og AKP forsvarte også Pol Pots regime i Kambodja. Bruddet mellom Albanias og Kinas kommunistpartier var traumatisk for ml-bevegelsen. Mao hadde omtalt Albania som «sosialismens fyrtårn i Europa», og brått måtte man velge. AKP stilte seg klart på Kinas side, og klarte å unngå en større splittelse, selv om det nok ble noe avskalling fra partiet. I Sverige og Danmark resulterte Kina-Albania-splittelsen i større partisplittelser i AKPs søsterpartier. I 1989 brøt AKP de formelle båndene til Kina etter massakren på Den himmelske freds plass. | Internasjonalt var [[Sovjetunionen]] hovedfienden, og nasjonalt retta den seg i stor grad skytset mot [[Arbeiderpartiet]]. Det må påpekes at det var det post-stalinistiske Sovjet som var fienden; man mente at det etter Stalins død hadde skjedd en kontrarevolusjon, og at Sovjetunionen hadde blitt en imperialistisk stat på linje med USA. Her skiller AKP seg tydelig fra NKP, som etter Stalins død fulgte Moskva inn i en ny tid. AKP henta mye inspirasjon fra Kina, og hadde i stor grad en maoistisk ideologi. På ''Klassekampen''s forside var det bilde av «De fem store»: Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao. Også det kommunistiske [[Albania]] var en inspirasjonskilde, og AKP forsvarte også Pol Pots regime i Kambodja. Bruddet mellom Albanias og Kinas kommunistpartier var traumatisk for ml-bevegelsen. Mao hadde omtalt Albania som «sosialismens fyrtårn i Europa», og brått måtte man velge. AKP stilte seg klart på Kinas side, og klarte å unngå en større splittelse, selv om det nok ble noe avskalling fra partiet. I Sverige og Danmark resulterte Kina-Albania-splittelsen i større partisplittelser i AKPs søsterpartier. I 1989 brøt AKP de formelle båndene til Kina etter massakren på Den himmelske freds plass. | ||