Skribenter
9 935
redigeringer
Arbeidstjenesten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
korreksjon
m (korreksjon) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|ARBEIDSTJENESTEN SPARBU 1943.JPG|Arbeidstjenesten på [[Sparbu]] i Nord-Trøndelag 1943. Et «sveit» «A T-gutter» oppstilt utenfor Spinneribygningen. Forsamlingshuet Åsheim i bakgrunnen|Rolf Gaustad, [[Volda]]}} | ||
{{thumb|AT Bjørkelangen.png|Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade ved [[Bjørkelangen leir]] høsten 1943 mens leiren ble benyttet av Arbeidstjenesten.|[[Akershusmuseet]].|1943}} | |||
'''[[Arbeidstjenesten]]''' (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i [[1920-åra|1920-]] og [[1930-åra]]. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ble arbeidstjenesten forsøkt gjennomført i Norge, og dette ble et av de mest upopulære tiltakene fra [[Nasjonal Samling]], men virksomhet her ble ikke ansett for straffbart etter krigen. | |||
'''Arbeidstjenesten''' (AT) var en samfunnstjeneste der unge menn skulle utføre kroppsarbeid i allmennhetens tjeneste. Idéen om en slik tjeneste var viktig i mange høyreorienterte bevegelser og partier i [[1920-åra|1920-]] og [[1930-åra]]. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ble arbeidstjenesten forsøkt gjennomført i Norge, og dette ble et av de mest upopulære tiltakene fra [[Nasjonal Samling]]. | |||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
| Linje 11: | Linje 10: | ||
==Tjenesten== | ==Tjenesten== | ||
{{thumb| | {{thumb|General Frølich Hanssen hilser.png|Sjef og general [[Carl Frølich Hanssen]] hilser AT under en parade på [[Universitetsplassen (Oslo)|Universitetsplassen]] i Oslo.|[[Norsk Folkemuseum]]|1941}} | ||
I og med at [[verneplikt]]en ikke var i funksjon under krigen ble det bestemt av alle [[militærruller|rulleførte]] ungdommer skulle skrives ut til obligatorisk tjeneste. Denne skulle vare fra fire til åtte uker. Prosjektet ble satt i gang allerede under [[Administrasjonsrådet]], men da som en frivillig ordning for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krighandlingene våren og sommeren [[1940]]. | I og med at [[verneplikt]]en ikke var i funksjon under krigen ble det bestemt av alle [[militærruller|rulleførte]] ungdommer skulle skrives ut til obligatorisk tjeneste. Denne skulle vare fra fire til åtte uker. Prosjektet ble satt i gang allerede under [[Administrasjonsrådet]], men da som en frivillig ordning for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krighandlingene våren og sommeren [[1940]]. | ||
Fra den [[25. september]] 1940 var prosjektet underlagt [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]], ledet av [[De kommissariske statsrådene|kommissarisk statsråd]] [[Axel Stang]]. I oktober samme år kom en forordning om arbeidstjenesten, og sommeren [[1941]] gjennomførte Stang en delvis utskrivning. | Fra den [[25. september]] 1940 var prosjektet underlagt [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]], ledet av [[De kommissariske statsrådene|kommissarisk statsråd]] [[Axel Stang]]. I oktober samme år kom en forordning om arbeidstjenesten, og sommeren [[1941]] gjennomførte Stang en delvis utskrivning. Da det ble bestemt at befalet skulle hilse med åpen hånd, den såkalte «gamle norske hilsen» (de menige skulle fortsatt hilse mot luen) trakk ledelsen seg fra sine stillinger og fra april 1941 ble tidligere oberst i artilleriet [[Carl Frølich Hanssen]] (1883–1960) utnevnt til leder og general. | ||
I etterkant av [[Statsakten på Akershus]] ble forordningen omgjort til ''lov om Arbeidstjenesten'' i [[1942]], og revidert i ''Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats'' fra 22. februar 1943. Utskrivningene fortsatte somrene 1942–1944. Tilsammen omkring 30 000 ungdommer ble utskrevet, hvilket tilsvarer rundt halvparten av de rulleførte årskullene. Rundt 3000 jenter ble rekruttert som frivillige til arbeidstjenesten. De ble satt inn i onne- og omsorgsarbeid. | |||
Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[Bjørkelangen (innsjø)|Bjørkelangen]] og jord- og skogbruksarbeid. Arbeidstjenesten ble også brukt etter [[Filipstadeksplosjonen]] i desember 1943. | Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[Bjørkelangen (innsjø)|Bjørkelangen]] og jord- og skogbruksarbeid. Arbeidstjenesten ble også brukt etter [[Filipstadeksplosjonen]] i desember 1943. | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
Dette endret seg våren [[1944]], da okkupasjonsmakten begynte med [[arbeidsmobilisering]]. [[15. mars]] 1944 ble en parole om å unndra seg registrering og tjeneste lest opp på BBCs norske nyhetssending. Dette ble fulgt av [[sprengningen av arbeidskontoret i Oslo mai 1944|sprengningen av arbeidskontoret]] i [[Oslo]] den [[19. mai]] 1944. Det ble en del frafall, men de fleste valgte å gjennomføre tjenesten. Mange fryktet at ungdommene skulle bli satt inn som soldater på [[østfronten]]. Det fantes planer om å gjøre dette, men hvor langt de hadde kommet og om de noen gang ville blitt realisert er uklart. Den tyskstyrte arbeidsmobiliseringen var egentlig ikke knyttet direkte til arbeidstjenesten, men i folks oppfatning var det en klar sammenheng og viljen til å utføre arbeidstjeneste ble derfor svekket. Angrep mot arkivene for arbeidsmobiliseringen rammet også arbeidstjenestens evne til å innkalle ungdom. | Dette endret seg våren [[1944]], da okkupasjonsmakten begynte med [[arbeidsmobilisering]]. [[15. mars]] 1944 ble en parole om å unndra seg registrering og tjeneste lest opp på BBCs norske nyhetssending. Dette ble fulgt av [[sprengningen av arbeidskontoret i Oslo mai 1944|sprengningen av arbeidskontoret]] i [[Oslo]] den [[19. mai]] 1944. Det ble en del frafall, men de fleste valgte å gjennomføre tjenesten. Mange fryktet at ungdommene skulle bli satt inn som soldater på [[østfronten]]. Det fantes planer om å gjøre dette, men hvor langt de hadde kommet og om de noen gang ville blitt realisert er uklart. Den tyskstyrte arbeidsmobiliseringen var egentlig ikke knyttet direkte til arbeidstjenesten, men i folks oppfatning var det en klar sammenheng og viljen til å utføre arbeidstjeneste ble derfor svekket. Angrep mot arkivene for arbeidsmobiliseringen rammet også arbeidstjenestens evne til å innkalle ungdom. | ||
==Rettsoppgjøret== | |||
I [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]] ble ikke virksomhet i Arbeidstjenesten ansett for staffbart, heller ikke for offiserene, med mindre det var spesielle forhold og omstendigheter som kom i tillegg. Da menes det særlig agitasjon for NS i tjenesten. | |||
==Arkiv== | ==Arkiv== | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
* [https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000564150 Departementet for arbeidstjeneste og idrett] på [[Arkivportalen]], [[Riksarkivet]] | * [https://www.arkivportalen.no/contributor/no-a1450-01000000564150 Departementet for arbeidstjeneste og idrett] på [[Arkivportalen]], [[Riksarkivet]] | ||
== Videre lesing == | |||
*Årboka ''[[Totn]]'', 1995, s. 126-145. | |||
[[Kategori:Arbeidstjenesten| ]] | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1940]] | [[Kategori:Etableringer i 1940]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1945]] | [[Kategori:Opphør i 1945]] | ||
{{ikke koord}}{{bm}} | {{ikke koord}}{{bm}} | ||