Skribenter
95 257
redigeringer
→Tjenesten
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Fra den [[25. september]] 1940 var prosjektet underlagt [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]], ledet av [[De kommissariske statsrådene|kommissarisk statsråd]] [[Axel Stang]]. I oktober samme år kom en forordning om arbeidstjenesten, og sommeren [[1941]] gjennomførte Stang en delvis utskrivning. Da det ble bestemt at befalet skulle hilse med åpen hånd, den såkalte «gamle norske hilsen» (de menige skulle fortsatt hilse mot luen) trakk ledelsen seg fra sine stillinger og fra april 1941 ble tidligere oberst i artilleriet [[Carl Frølich Hanssen]] (1883–1960) utnevnt til leder og general. | Fra den [[25. september]] 1940 var prosjektet underlagt [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]], ledet av [[De kommissariske statsrådene|kommissarisk statsråd]] [[Axel Stang]]. I oktober samme år kom en forordning om arbeidstjenesten, og sommeren [[1941]] gjennomførte Stang en delvis utskrivning. Da det ble bestemt at befalet skulle hilse med åpen hånd, den såkalte «gamle norske hilsen» (de menige skulle fortsatt hilse mot luen) trakk ledelsen seg fra sine stillinger og fra april 1941 ble tidligere oberst i artilleriet [[Carl Frølich Hanssen]] (1883–1960) utnevnt til leder og general. | ||
I etterkant av [[Statsakten på Akershus]] ble forordningen omgjort til ''lov om Arbeidstjenesten'' i [[1942]], og revidert i | I etterkant av [[Statsakten på Akershus]] ble forordningen omgjort til ''lov om Arbeidstjenesten'' i [[1942]], og revidert i ''Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats'' fra 22. februar 1943. Utskrivningene fortsatte somrene 1942–1944. Tilsammen omkring 30 000 ungdommer ble utskrevet, hvilket tilsvarer rundt halvparten av de rulleførte årskullene. Rundt 3000 jenter ble rekruttert som frivillige til arbeidstjenesten. De ble satt inn i onne- og omsorgsarbeid. | ||
Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[Bjørkelangen (innsjø)|Bjørkelangen]] og jord- og skogbruksarbeid. Arbeidstjenesten ble også brukt etter [[Filipstadeksplosjonen]] i desember 1943. | Ungdommene ble fordelt på rundt femti arbeidstjenesteleire, som var fordelt over hele landet unntatt [[Finnmark]]. De ble satt til veibygging, konstruksjon av kaianlegg, oppdemming av [[Bjørkelangen (innsjø)|Bjørkelangen]] og jord- og skogbruksarbeid. Arbeidstjenesten ble også brukt etter [[Filipstadeksplosjonen]] i desember 1943. | ||