Skribenter
11 422
redigeringer
Lagt inn jernbanen.
(Lagt inn jernbanen.) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Arendal]]''' er en by i [[Aust-Agder]]. Den er administrasjonssenter for [[Arendal kommune]]. Stedet vokste fram som et [[ladested]] på 1500-tallet, og fikk privilegier som [[kjøpstad]] den 7. mai [[1723]]. Pr. 2012 hadde tettstedet 33 778 innbyggere. Tettstedet omfatter også et lite område i [[Grimstad kommune]] med 85 innbyggere (2012). | '''[[Arendal]]''' er en by i [[Aust-Agder]]. Den er administrasjonssenter for [[Arendal kommune]]. Stedet vokste fram som et [[ladested]] på 1500-tallet, og fikk privilegier som [[kjøpstad]] den 7. mai [[1723]]. Pr. 2012 hadde tettstedet 33 778 innbyggere. Tettstedet omfatter også et lite område i [[Grimstad kommune]] med 85 innbyggere (2012). | ||
== Historie == | |||
Ladestedet ble anlagt ved munningen av [[Nidelva (Austlandet)|Nidelva]]. Da det fikk kjøpstadsprivilegier bodde det antagelig mellom 800 og 900 mennesker der, hvilket betyr at det var et nokså stort ladested. I 1807 hadde virksomheten i havna i Arendal vokst så mye at byen var landets nest største sjøfartsby etter [[Bergen]]. Hele elleve prosent av handelstonnasjonen gikk over Arendal. [[Napoleonskrigene]] førte til økonomiske vansker, men Arendal holdt ut. I 1851 oppheva Storbritannia den restriktive ''Navigasjonsakten'', og norsk sjøfart gikk inn i en ny vekstperiode. I 1884 hadde Arendal blitt den fremste sjøfartsbyen i landet, med omkring 500 registrerte skip på totalt 210 000 tonn. Dette var tretten prosent av landets skipstonnasje. Etter dette begynte det å gå nedover igjen, og Arendal og omegn opplevde stagnasjon helt fram til 1945. | Ladestedet ble anlagt ved munningen av [[Nidelva (Austlandet)|Nidelva]]. Da det fikk kjøpstadsprivilegier bodde det antagelig mellom 800 og 900 mennesker der, hvilket betyr at det var et nokså stort ladested. I 1807 hadde virksomheten i havna i Arendal vokst så mye at byen var landets nest største sjøfartsby etter [[Bergen]]. Hele elleve prosent av handelstonnasjonen gikk over Arendal. [[Napoleonskrigene]] førte til økonomiske vansker, men Arendal holdt ut. I 1851 oppheva Storbritannia den restriktive ''Navigasjonsakten'', og norsk sjøfart gikk inn i en ny vekstperiode. I 1884 hadde Arendal blitt den fremste sjøfartsbyen i landet, med omkring 500 registrerte skip på totalt 210 000 tonn. Dette var tretten prosent av landets skipstonnasje. Etter dette begynte det å gå nedover igjen, og Arendal og omegn opplevde stagnasjon helt fram til 1945. | ||
På [[Tyholmen]] er flere eldre hus bevart. [[Arendal gamle rådhus]] fra 1810-åra er det høyeste stående trehus i Norge. [[Arendals første tollbod]] fra 1676 er også bevart. Det moderne sentrum ligger innafor Tyholmen. | På [[Tyholmen]] er flere eldre hus bevart. [[Arendal gamle rådhus]] fra 1810-åra er det høyeste stående trehus i Norge. [[Arendals første tollbod]] fra 1676 er også bevart. Det moderne sentrum ligger innafor Tyholmen. | ||
== [[Jernbane]]n == | |||
Arendal er knyttet til [[Sørlandsbanen]] via [[Treungenbanen]]. Første del av banen fra Arendal til [[Froland]] ble åpnet 23. november [[1908]] under betegnelsen Arendalsbanen. [[Arendal stasjon]] ligger i Barbu, som var egen kommune før den i [[1902]] ble innlemmet i Arendal. På vei ut fra stasjonen passerer linjen den 871 meter lange Barbutunnelen. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 24: | Linje 28: | ||
[[kategori:Tettsteder]] | [[kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Arendal kommune]] | [[Kategori:Arendal kommune]] | ||
[[Kategori:Jernbane]] | |||
[[Kategori:Jernbanelinjer]] | |||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | |||
[[Kategori:Treungenbanen]] | |||
[[Kategori:Aust-Agder fylke]] | |||
[[Kategori:Sørlandsbanen]] | |||