Arildsløkken: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ila, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 01 0291.jpg|Arildsløkken er gårdsanlegget til venstre. I forkant tekstiler til bleking i sola, til høyre [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]].|[[Riksantikvaren]]|før 1900}}
{{thumb|Ila, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 01 0291.jpg|Arildsløkken er gårdsanlegget til venstre. I forkant tekstiler til bleking i sola, til høyre [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]].|[[Riksantikvaren]]|før 1900}}
{{thumb|Nidelva erosjonssikring.jpg|Fra Arildsdløkken i dag, med den gamle erosjonssikringen i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]].|Asbjørn Osnes/NVE|2004}}
{{thumb|Nidelva erosjonssikring.jpg|Fra Arildsdløkken i dag, med den gamle erosjonssikringen i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]].|Asbjørn Osnes/NVE|2004}}
{{thumb|Emil Grønnings lager No-nb digibok 2014040105114 0259 1.jpg|Firmaet Emil Grønning A/S hadde lager i den tidligere brenneribygningen.|[[Erik Olsen (1835–1920)|Erik Olsen]], fra boka ''Det gamle og det nye Trondhjem''|1906?}}
'''[[Arildsløkken]]''' er i dag et strøk på [[Ila (Trondheim)|Ila]] i [[Trondheim]]. Det har navn etter en landstedsgård som hadde sitt tun i området mellom dagens gater [[Ilevollen]], [[Osloveien (Trondheim)|Osloveien]] og [[Arilds gate]].
'''[[Arildsløkken]]''' er i dag et strøk på [[Ila (Trondheim)|Ila]] i [[Trondheim]]. Det har navn etter en landstedsgård som hadde sitt tun i området mellom dagens gater [[Ilevollen]], [[Osloveien (Trondheim)|Osloveien]] og [[Arilds gate]].


== Eiere ==
== Eiere ==
Eiendommen het opprinnelig ''Adriansløkken'' etter den første eieren Adrian Rochertsen Falkener, som var [[borgermester]] i Trondheim i 1560-årene.
Eiendommen het opprinnelig ''Adriansløkken'' etter den første eieren [[Adrian Rotgertssøn (Falkener)]], nevnt som [[borgermester]] i [[Trondheim]] mellom [[1547]] og [[1594]].
 
Senere tilhørte eiendommen borgermester Jon Robertsen og hans enke solgte den i 1668 til sin svoger, viselagmann [[Christoffer Caspersen Schøller]]. Gården het da ''Aritzløkken''.
 
Fra rundt 1750 var gården eid av [[Hans Ulrich Mølmann]] som bygde ut gården til et storslått landsted. Hans datter Christiane («Stinchen») Anna Catharina Mølmann (1757–1820) var gift med generalløytnant [[Carl von Schmettow]], og disse arvet eiendommen.  Da Schmettow døde i 1821 overtok krigsråd Andreas Swane Dick (1787–1849) eiendommen.
 
I 1851 ble eiendommen solgt til et konsortsium som anla et brenneri på Arildsløkken. Byens første profesjonelle fotograf [[Johan Henrik Rostad]] leide lokaler her i fra 1855 til 1858 da han flyttet til [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] 3.


== Anlegget ==
== Anlegget ==
Gårdsanlegget var et sammenbygget anlegg i U-form og tre fløyer med hovedbygningen mot nord. Denne hadde i det nordvestlige hjørnet en paviljong med [[mansardtak]]. Mellom uthusene i øst og hovedbygningen lå det en fløy med [[valmtak]]. Ppavlijjongen ble ombygget i årene 1860/1890 slik at hovedbygningen fikk et mer helhetlig preg, og forbindelsen til uthusfløyen i sørøst ble revet.
I sør, utenfor selve anlegget, lå en steinlåve i to etasjer med en enetasjes fløy som gikk parallelt med anleggets sørvestre fløy. Sør for anlegget lå det også to stabbur/boder.


== Opphør ==
== Opphør ==
Skribenter
95 491

redigeringer