Arkebusering: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Henrettelsen foregår ved at en gruppe, eksekusjonspelotongen, avfyrer skudd på få meters hold mot den dømtes hjerte. Antallet i pelotongen varierer, men er sjelden under seks eller over tolv. Det er en stor påkjenning å skyte på et menneske som er bundet og dermed helt hjelpeløs, og mange av skuddene bommer under en slik henrettelse. Det er derfor ikke uvanlig at salven ikke er dødelig. I mange tilfeller har dødsårsaken vært sjokk og blodtap, og ikke umiddelbar hjertestans slik det er tilsiktet. En vanlig metode for å sikre seg mot dette er at offiseren som leder eksekusjonspelotongen avfyrer et skudd mot hodet på kloss hold, det såkalte «nådeskuddet». | Henrettelsen foregår ved at en gruppe, eksekusjonspelotongen, avfyrer skudd på få meters hold mot den dømtes hjerte. Antallet i pelotongen varierer, men er sjelden under seks eller over tolv. Det er en stor påkjenning å skyte på et menneske som er bundet og dermed helt hjelpeløs, og mange av skuddene bommer under en slik henrettelse. Det er derfor ikke uvanlig at salven ikke er dødelig. I mange tilfeller har dødsårsaken vært sjokk og blodtap, og ikke umiddelbar hjertestans slik det er tilsiktet. En vanlig metode for å sikre seg mot dette er at offiseren som leder eksekusjonspelotongen avfyrer et skudd mot hodet på kloss hold, det såkalte «nådeskuddet». | ||
== Kilder og litteratur == | |||
* {{WP-lenke|Henrettelse ved skyting|nb}}. | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Straff]] | [[Kategori:Straff]] |
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Arkebusering eller henrettelse ved skyting var fra 1815 eneste henrettelsesmetode i Norge etter den militære straffelov. Det er ikke kjent tilfeller av militære henrettelser mellom 1815 og 1902, da bruken av dødsstraff ble innskrenket til å bare gjelde i krigstid.
Under okkupasjonen 1940–1945 var skyting den vanligste henrettelsesmetoden både etter NS-myndighetenes lover og tysk lov. I forbindelse med rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble det klargjort at dødsstraff kunne anvendes for forbrytelser begått i krigstid, selv om dommen falt etter krigens slutt. 25 nordmenn og tolv tyskere ble henrettet ved skyting etter krigen, den siste av dem i august 1948.
Henrettelsen foregår ved at en gruppe, eksekusjonspelotongen, avfyrer skudd på få meters hold mot den dømtes hjerte. Antallet i pelotongen varierer, men er sjelden under seks eller over tolv. Det er en stor påkjenning å skyte på et menneske som er bundet og dermed helt hjelpeløs, og mange av skuddene bommer under en slik henrettelse. Det er derfor ikke uvanlig at salven ikke er dødelig. I mange tilfeller har dødsårsaken vært sjokk og blodtap, og ikke umiddelbar hjertestans slik det er tilsiktet. En vanlig metode for å sikre seg mot dette er at offiseren som leder eksekusjonspelotongen avfyrer et skudd mot hodet på kloss hold, det såkalte «nådeskuddet».