323 419
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig etat | <onlyinclude>{{thumb|Riksarkivet 2006.jpg|Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo|Hans-Petter Fjeld}}'''[[Arkivverket]]''' er en statlig [[etat]] som har som sin viktigste oppgave å bevare, tilgjengeliggjøre og føre tilsyn bevaringsverdige arkiver. Arkivverket er underlagt [[Kulturdepartementet]] og består av [[Riksarkivet]], åtte regionale [[statsarkivene|statsarkiv]] og [[Samisk arkiv]]. Etaten har ansvar for interimsorganisasjonen for [[Norsk helsearkiv]], som skal etableres på [[Tynset]] som en del av etaten. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv er underlagt [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. Arkivverket skal etablere et fellesdepot på Tynset som skal samlokaliseres med Norsk helsarkiv. Arkivverket har 293 ansatte, og ledes av [[riksarkivar]]en. Riksarkivarens myndighet er hjemlet i [[arkivloven]].</onlyinclude><ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven] Lovdata</ref> | ||
Riksarkivet har ansvar for arkivene etter den statlige [[sentraladministrasjonen]], dvs. [[departement]]er og [[direktorat]]er m.v., i tillegg til [[Høyesterett]]. Fra tiden før [[1814]] har Riksarkivet arkiver etter norske sentrale instanser, og serier som gjelder norske forhold fra sentraladministrasjonen i [[København]]. Statsarkivene har ansvar for arkivene etter lokale og regionale statlige etater i sine respektive embetsdistrikter. Både Riksarkivet og statsarkivene har ansvar for [[private arkiver]] fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Norsk helsearkiv skal ha ansvar for pasientjournalene fra spesialisthelsetjenesten, som består av bl.a. alle helseforetak (sykehus mv.), private klinikker og legespesialister. | |||
Arkivverkets hovedoppgaver er: | Arkivverkets hovedoppgaver er: | ||
| Linje 8: | Linje 9: | ||
* å bidra til at [[private arkiver]] blir tatt vare på | * å bidra til at [[private arkiver]] blir tatt vare på | ||
Tilsammen har Arkivverket omkring | [[Digitalarkivet]] er Arkivverkets nettsted for publisering av digitalisert arkivmateriale. Nettstedet omfatter både kilder som er transkriberte (søkbare) og skannet. Nettstedet ble startet i 1998. | ||
Tilsammen har Arkivverket omkring 260 000 hyllemeter med arkivmateriale (2014). | |||
Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet<ref>Kronprinsregentens resolusjon av 25. mars 1904, se ''Norsk lovtidende'', 2. avd., 1904.</ref> | |||
==Avdelinger/institusjoner== | |||
* [[Riksarkivet]]. Ved [[Sognsvann]], [[Oslo]] ''(Opprettet [[1817]])'' | |||
* [[Statsarkivet i Bergen]]. ''(Opprettet [[1885]])'' | |||
* [[Statsarkivet i Hamar]]. ''(Opprettet [[1917]])'' | |||
* [[Statsarkivet i Kongsberg]]. ''(Opprettet [[1994]])'' | |||
* [[Statsarkivet i Kristiansand]]. ''(Opprettet [[1934]])'' | |||
* [[Statsarkivet i Oslo]]. ''(Opprettet [[1914]])'' | |||
* [[Statsarkivet i Stavanger]]. ''(Opprettet [[1970]])'' | |||
* [[Statsarkivet i Tromsø]]. ''(Opprettet 1885)'' | |||
* [[Statsarkivet i Trondheim]]. ''(Opprettet [[1850]])'' | |||
* Sámi Arkiiva/[[Samisk arkiv]] i [[Kautokeino]]. ''(Opprettet [[1995]])'' | |||
* [[Norsk helsearkiv]]. ''(Interrimorganisasjon opprettet i [[2010]])'' | |||
{{innhold venstre}} | |||
{{innhold | |||
== Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen == | == Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen == | ||
Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull|Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet. | Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull|Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet. | ||
Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals (1927-)|Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie. | Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals (1927-)|Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie. | ||
| Linje 30: | Linje 47: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [ | * [https://www.arkivverket.no/nyheter Arkivverkets hjemmeside] | ||
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven] | * [http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-126.html Arkivloven] | ||
[[Kategori:Statlige etater]] | [[Kategori:Statlige etater]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Arkivinstitusjoner]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1904]] | [[Kategori:Etableringer i 1904]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||