Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(Redigering og tilleggsopplysninger.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Arkivverket''' er en statlig etat bestående av [[Riksarkivet]], åtte [[statsarkivene|statsarkiver]] og [[Samisk arkiv]]. Etatsleder er [[riksarkivaren]], som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. [[2009]] er [[Ivar Fonnes]] riksarkivar. Det er omkring 190 ansatte. | '''Arkivverket''' er en statlig etat bestående av [[Riksarkivet]], åtte [[statsarkivene|statsarkiver]] og [[Samisk arkiv]]. Etatsleder er [[riksarkivar|riksarkivaren]], som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. [[2009]] er [[Ivar Fonnes]] riksarkivar. Det er omkring 190 ansatte. | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
== Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen == | == Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen == | ||
Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet. | Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da [[Komitéen for lokalhistorisk forskning]], på initiativ av [[Edvard Bull|Edvard Bull d.e.]], lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]], og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over [[skifteprokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet. | ||
Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie. | Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen [[Just Bing]], som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar [[Kristian K. Koren]], som var første formann i [[Trondhjems Historiske Forening]]. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som [[Anders Todal]], [[Anders Frøholm]], [[Alf Kiil]], [[Harald Hals]], [[Kjell Bråstad]] og [[Hans Eyvind Næss]]. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok ''Arkivkunnskap. Statsarkiva'' var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie. |