Veiledere, Administratorer
173 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]]. | I 1908 kom han til mjøsbyen Gjøvik som mekaniker ved [[Gjøvik støperi]]. Ifølge [[Folketellinga 1910|folketellinga for 1910]] bodde han i [[Industrigata (Gjøvik)|Industrigata 1]], i samme gate som støperiet. I adresseboka 1942 for Gjøvik er Arne Jenssveen registrert på adressa [[Kiellands gate (Gjøvik)|Kiellands gate 18]] på [[Hunnsjordet]]. | ||
I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera «Cavalleria | I boka ''Gjøvik i tekst og bilder'' heter det om Jenssveen at «Musikalsk var han litt av et fenomen, selvlært på nesten alle instrumenter». Han leda blant annet mannskor, orkesterforening og janitsjarkorps, og i Jenssveens tid ble Gjøvik dessuten operaby. I 1926/27 dirigerte han byens orkesterforening som framførte Pietro Mascagnis opera «Cavalleria rusticana». Arne Jenssveen fikk etter hvert fast lønn som instruktør. | ||
Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble[[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han. | Han var gift med Anna Jenssveen, og de fikk barna Margaret og Arne Helge. 1 1946 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], seinere ble[[Arne Jenssveens veg]] i [[Hunndalen]] er oppkalt etter han. | ||