Skribenter
95 092
redigeringer
(korr.) |
|||
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }} | {{thumb høyre| Arne Korsmo Aftenposten 1968.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. september 1968: utsnitt fra nekrolog over Arne Korsmo. }} | ||
'''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant funksjonalismens hovedverker i Norge. | '''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant [[Funksjonalisme|funksjonalismens]] hovedverker i Norge. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Arne Korsmo var sønn av professor [[Emil Korsmo]] (1863-1953) og Aagot Jacobine Wiger (1868–1954). Han var først gift med Aase Thiis (1903-1993), ekteskapet oppløst i 1944, deretter med kunsthåndverker Grete Prytz (1917-2010), ekteskapet oppløst i 1960, og til sist med arkitekt Hanne Margrete Refsdal (f. 1938). | Arne Korsmo var sønn av professor [[Emil Korsmo]] (1863-1953) og Aagot Jacobine Wiger (1868–1954). Han var først gift med Aase Thiis (1903-1993), ekteskapet oppløst i 1944, deretter med kunsthåndverker [[Grete Prytz Kittelsen|Grete Prytz]] (1917-2010), ekteskapet oppløst i 1960, og til sist med arkitekt Hanne Margrete Refsdal (f. 1938). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre| Villa Dammann Oslo 2014.jpg|[[Villa Dammann]] i Oslo er blant Korsmos hovedverk. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | {{thumb høyre| Villa Dammann Oslo 2014.jpg|[[Villa Dammann]] i Oslo er blant Korsmos hovedverk. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat. | Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på [[Norges tekniske høgskole]]. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som [[Kristian Biong]], [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat. | ||
I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt | I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]]. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien (Oslo)|Apalveien]] og [[Havna allé (Oslo)|Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i [[Havna allé]]. | ||
Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937. | Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med [[Ove Bang]] utarbeidet han samme år en reguleringsplan for [[Vinderen (strøk)|Vinderen]]. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937. | ||
Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av art deco. | Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av [[art deco]]. | ||
Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm. | Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]]. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i [[Kristiansund]] etter tyskernes bombing (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm. | ||
Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett. | Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden [[Grete Prytz Korsmo|Grete Prytz]]. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet ''J. Tostrup'', som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett. | ||
Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)| | Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Nordberg-Schultz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963). | ||
I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur. | I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur. | ||
Linje 67: | Linje 67: | ||
*[https://nkl.snl.no/Arne_Korsmo Ivar Stranger i Norsk kunstnerleksikon om Arne Korsmo] | *[https://nkl.snl.no/Arne_Korsmo Ivar Stranger i Norsk kunstnerleksikon om Arne Korsmo] | ||
*{{folketelling|pf01036392105086|Arne Korsmo|Kristiania kjøpstad|1910}} | *{{folketelling|pf01036392105086|Arne Korsmo|Kristiania kjøpstad|1910}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392105086|Arne Korsmo}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Korsmo,Arne}} | {{DEFAULTSORT:Korsmo,Arne}} |