Arne Korsmo: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Arne Korsmo]]''' (født 14. august 1900 i [[Kristiania]], død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og [[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]] i Oslo, som er blant funksjonalismens hovedverker i Norge.

Arne Korsmo var sønn av professor [[Emil Korsmo]] (1863-1953) og Aagot Jacobine Wiger (1868–1954). Han var først gift med Aase Thiis (1903-1993), ekteskapet oppløst i 1944, deretter med kunsthåndverker Grete Prytz (1917-2010), ekteskapet oppløst i 1960, og til sist med arkitekt Hanne Margrete Refsdal (f. 1938).

I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med [[Sverre Aasland]].  De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt “skjørt- og bluse”-hus, som ble utbredt i i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i [[Lille Frøens vei]] 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende [[Apalveien]] og [[Havna allé]], med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme.  Korsmo bosatte seg selv i Havna allé 9.

Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet [[Villa Stenersen]] i [[Tuengen allé]] i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.

Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av art deco.  

Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Under krigen arbeidet Korsmo først som byarkitekt i Kristiansund etter tyskernes bombing  (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.  

Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter han han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden Grete Prytz. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet J. Tostrup. Blant arbeidene var bestikket ''Korsmo'' i sølvplett.  

Ekteparet Korsmos enebolig i [[Planetveien (Oslo)|Plantveien]] 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med [[Christian Nordberg-Schultz]], ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).

*Villaer, [[Lille Frøens vei]] (med Sverre Aasland), 1929-1930

*Gavebutikk, Petit Art, 1930

*Egen bolig, [[Havna allé]] 9 (med Sverre Aasland), 1930.

*[[Villa Stenersen (Oslo)|Villa Stenersen]], Tuengen allé 10c, 1937.

*Norges paviljong (med Knut Knutsen og [[Ole Lind Schistad]]), verdensutstillingen i Paris, 1937

*Korsmo, bestikk i sølvplett, 1952-1954

*Egen enebolig, [[Planetveien (Oslo)|Planetveien]] 12 (med Christian Norberg-Schulz), 1952-1955.

{{thumb høyre| Arkitekt Arne Korsmo gravminne.jpg|Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]  i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}

Fil:Planetveien 10-12-14 29.03.2014 14-41-28.JPG|Boliger i Planetveien i Oslo, 1952-1955.{{byline|Vidar Iversen}}

*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392105086 Folketellingen for Kristiania 1900]