Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 093
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Øvre Jegersborggate 13.jpg|[[Øvre Jegersborggate 13]] i Larvik: Ett av Arne Nordheims barndomshjem |Morten Bakkeli}} | {{thumb|Øvre Jegersborggate 13.jpg|[[Øvre Jegersborggate 13]] i Larvik: Ett av Arne Nordheims barndomshjem |Morten Bakkeli}} | ||
{{thumb høyre|Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|Arne Nordheim bodde i ''Grotten'' fra 1982 til sin død.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Arne Nordheim vokste opp i [[Larvik]]. Han ble født i [[Olavs gate 3 (Larvik)|Olavs gate 3]], og var i flere år bosatt i [[Øvre Jegersborggate 13]]. | Arne Nordheim vokste opp i [[Larvik]]. Han ble født i [[Olavs gate 3 (Larvik)|Olavs gate 3]], og var i flere år bosatt i [[Øvre Jegersborggate 13]]. | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
Som komponist orienterte Nordheim seg mot den internasjonale etterkrigsmodernismen, som en av de første i landet. Han ble påvirket både av de svenske modernistene og av nye strømninger i Mellom-Europa, særlig av østeuropeiske komponister som Penderecki, Lutosławski og Ligeti. Disse erstattet tradisjonell melodi og rytme med massive klangflater. | Som komponist orienterte Nordheim seg mot den internasjonale etterkrigsmodernismen, som en av de første i landet. Han ble påvirket både av de svenske modernistene og av nye strømninger i Mellom-Europa, særlig av østeuropeiske komponister som Penderecki, Lutosławski og Ligeti. Disse erstattet tradisjonell melodi og rytme med massive klangflater. | ||
Nordheim debuterte som komponist med Essay for strykekvartett ved festivalen Ung Nordisk Musikk i Stockholm i 1954, og snart fulgte to verk for strykekvartett, Epigram (1955) og Strykekvartett (1956). I det fritonale Aftonland (1957), hans nordiske gjennombrudd, begynte han å utforske klangen i den menneskelige stemme, slagverk, harpe og celesta i tillegg til strykerklangen. Med verket Canzona per orchestra (1960) | Nordheim debuterte som komponist med Essay for strykekvartett ved festivalen ''Ung Nordisk Musikk'' i Stockholm i 1954, og snart fulgte to verk for strykekvartett, ''Epigram'' (1955) og ''Strykekvartett'' (1956). I det fritonale ''Aftonland'' (1957), hans nordiske gjennombrudd, begynte han å utforske klangen i den menneskelige stemme, slagverk, harpe og celesta i tillegg til strykerklangen. Med verket ''Canzona per orchestra'' (1960) fikk Nordheim sitt virkelige internasjonale gjennombrudd. | ||
I 1960-årene konsentrerte Nordheim seg for en stor del om elektronisk komposisjon, og ble en skandinavisk pioner innen elektroakustisk musikk. Han kombinerte ofte elektroniske og akustiske medier, for eksempel i Epitaffio (1963), for orkester og lydbånd. Mellom 1967 og 1972 hadde Nordheim en rekke opphold ved Eksperymentalne i Warszawa, og flere av hans mest kjente elektroniske verker ble skapt. Fra midten av 1970-tallet kom det en vending i Nordheims musikk, ved at melodien , dels også tonaliteten, vendte tilbake. På 1980- og 1990-tallet komponerte Nordheim flere orkesterverk på bestilling fra flere av verdens fremste orkestre og solister. Til [[OL på Lillehammer i 1994]] komponerte han musikken til både åpnings- og avslutningsseremoniene. | I 1960-årene konsentrerte Nordheim seg for en stor del om elektronisk komposisjon, og ble en skandinavisk pioner innen elektroakustisk musikk. Han kombinerte ofte elektroniske og akustiske medier, for eksempel i ''Epitaffio'' (1963), for orkester og lydbånd. Mellom 1967 og 1972 hadde Nordheim en rekke opphold ved Eksperymentalne i Warszawa, og flere av hans mest kjente elektroniske verker ble skapt. Fra midten av 1970-tallet kom det en vending i Nordheims musikk, ved at melodien , dels også tonaliteten, vendte tilbake. På 1980- og 1990-tallet komponerte Nordheim flere orkesterverk på bestilling fra flere av verdens fremste orkestre og solister. Til [[OL på Lillehammer i 1994]] komponerte han musikken til både åpnings- og avslutningsseremoniene. | ||
Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979. | Nordheim laget også musikk til teater-, radio-, fjernsyns- og filmproduksjoner, og han var aktiv som musikkritiker i Morgenposten (1959–1963) og Dagbladet (1963–1970). Han spilte også en nøkkelrolle i en rekke musikkpolitiske foreninger, blant annet var han formann i Ny Musikk (1964–1966) og Norsk Komponistforening (1974–1979), samt styreformann i TONO siden 1979. | ||