Arne Randers Heen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Arne Randers Heen]]''' (født 4. april 1905 i i [[Kristiania]], død 7. februar 1991 i [[Rauma]]) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og [[patentfører]] for [[Den norske Turistforening]]. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i [[Isfjorden i Rauma|Isfjorden]] (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra [[Danmark]] (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.</onlyinclude>

===Ungdom og yrkesliv===

Arne vokste opp på [[Veblungsnes]]. Han tok eksamen artium på [[Volda gymnas]] og var i noen år lærer i gymnastikk og naturfag på [[Åndalsnes]], men gikk over til skredderyrket og utvikla mellom anna sitt eget fjellplagg, «Heen-nikkersen», som i lang tid var populær blant norske fjellklatrere. For det var fjellet og turer der han var glødende interessert i. Han tok på seg fjellføring mot betaling de mest populære populære toppene i regionen, noe som førte til en viss konflikt med [[Norsk Tindeklubb]], som hadde en antiproff-paragraf i vedtektene. Arne passa i yngre år ikke helt inn i det bildet av fjellklatring tindeklubben så for seg.

 

Som skredder var Arne aktivt i den spesielle [[Nordlands-handelen fra Rauma]] frå siste del av 1920-åra. I slutten av mars reiste han og andre nordlandshandlere oppover til [[Henningsvær]], [Sund]] og [[Balstad]] i [[Lofoten]]. Da [[Lofotfisket]] var slutt dro de nordover til [[Finnmark]], der Arne handla i [[Båtsfjord]] og [[Honningsvåg]] før han reiste heim att seint på våren.

 

Våren 1940 var Arne i Nord-Norge på handel. Han kom tilbake til et utbomba Åndalsnes og Veblungsnes. Også huset der han dreiv skredderverksted var nedbrent, og alt han hadde samlet av minner fra fjellklatringa var ødelagt. Utover okkupasjonen begynte han å tegne skisser over de tyske anlegga i Romsdalen, og fikk høsten 1943 kontakt med motstandsbevegelsen i [[Molde]] og [[Ålesund]]. Dit leverte han illegale tegninger og foto. I februar 1944 vart han arrestert av tyskerne for å ha hatt kontakt med en polakk som hadde rømt, men slapp fri. Om sommeren ble han satt i kontakt med [[Joachim Rønneberg]], som var ansvarlig for [[Fieldfare-operasjonen]] i [[Tafjordfjella]]. Utover vinteren deltok han i forsyningstjenesten for operasjonen. Under frigjøringsdagene ble Arne satt opp som sjef for Heimestyrkene i Åndalsnesområdet.

 

Arne Randers Heen gikk mange kjente klatreruter i Romsdalen første gang, blant andre Sørvestveggen på Litle Romsdalshorn, som han fullførte solo i 1929, Fivaruta på Store Trolltind i 1931 og Østpillaren på Trollryggen i 1958. Han var også en svært aktiv vinterklatrer med mange første vinterbestigninger i Romsdalen, i [[Jotunheimen]], på [[Sunnmøre]] og i Nord-Norge. Vinterklatringa starta han med som nordlandshandler, i området der fant han i 1930-åra mange topper som ingen hadde klatra.

 

Han gjorde også flere bestigninger på Grønland, i Alpene, på Svalbard og i Himalaya. Romsdalshornet klatra han 233 ganger, siste gang i 1985.

[[Kategori:Fjellklatrere]]