Arne Semb-Johansson: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb | Arne Semb-Johansson foto.JPG|Arne Semb-Johansson.|Ukjent, hentet fra Studentene fra 1939 (1964).}}  

Utdannelsen ble avbrudd av krigen, og Semb-Johansson engasjerte seg snart sterkt i motstandsarbeid.  Han var med i en illegal gruppe 1940-1941,   i illegal avis 1941–1942, i Milorg D13 1941–1944, og han arbeidet for [[Milorg]]s sentralledelse, blant annet som kurer og ordonnans for [[Jens Christian Hauge]], 1942-1945. I 1995 utga han erindringsboken Fem år for fred og frihet. Med Milorg 1940-1945 (Cappelen), hvor han fortalte om sine opplevelser under krigen.

Etter krigsslutt fortsatte Semb-Johansson sine realfagsstudier. Han ble vitenskapelig assistent i 1947 og ble cand.real. samme år. Hovedoppgaven hans tok for seg omhandlet parasittveps på kålsommerfuglens larver. 1948 fikk han stilling som amanuensis ved Universitetet  i Oslo., og dro samme år til Cornell University i USA for stipendmidler som han hadde fått som takk for krigsinnsatsen. I USA arbeidet han med å kartlegge sentralnervesystemet hos tegen Oncopeltus fasciatus, et arbeid han i 1952 fikk Kongens gullmedalje for.  

Mellom 1954 og 1956 hadde Arne Semb-Johansson  et studieopphold hos grunnleggeren av nevroendokrinologien, Berta Scharrer ved University of Colorado.  I 1959 ble han  dr.philos. og samme år ble han utnevnt til professor i zoologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1989.  Som professor dreide han forskningen sin fra fysiologi til økologi med vekt på lemen og amfibier. Han arbeidet dessuten mye med å tilrettelegge forholdene for andre biologer, og var en viktig drivkraft for et nytt biologibygg på Blindern (Kristine Bonnevies hus, ferdig i 1972).