Arne Skouen: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisplitting) |
m (overskrifter) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Kari og Arne Skouen 1958.jpg| Ekteparet Kari og Arne Skouen. | [[Rigmor Dahl Delphin]] (1958)}} | {{thumb høyre| Kari og Arne Skouen 1958.jpg| Ekteparet Kari og Arne Skouen. | [[Rigmor Dahl Delphin]] (1958)}} | ||
'''[[Arne Skouen]]''' (1913 – 2003) var filmregissør, journalist og forfatter. Han var født i Kristiania som sønn av kontorist Peder Nikolai Skouen (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–), datter av redaktør [[Toralv Øksnevad]] (1891–1975). Kari og Arne Skouen er foreldre til komponisten [[Synne Skouen]] (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer. | '''[[Arne Skouen]]''' (1913 – 2003) var filmregissør, journalist og forfatter. Han var født i Kristiania som sønn av kontorist Peder Nikolai Skouen (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–), datter av redaktør [[Toralv Øksnevad]] (1891–1975). Kari og Arne Skouen er foreldre til komponisten [[Synne Skouen]] (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer. | ||
== Liv og virke == | |||
Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved Hegdehaugen skole i 1933. Han ble ansatt som journalist i Dagbladet 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen. | Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved Hegdehaugen skole i 1933. Han ble ansatt som journalist i Dagbladet 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer, blant dem «Gategutter» (1949), om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924, den Oscar-nominerte «Ni liv» (1957), «Bussen» (1961), skrevet for Leif Juster, og «An-Magritt» (1969), etter [[Johan Falkberget]] med Liv Ullmann i hovedrollen. | Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer, blant dem «Gategutter» (1949), om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924, den Oscar-nominerte «Ni liv» (1957), «Bussen» (1961), skrevet for Leif Juster, og «An-Magritt» (1969), etter [[Johan Falkberget]] med Liv Ullmann i hovedrollen. | ||
== Ettermæle == | |||
Arne Skouen døde 24. mai 2003. Aftenposten omtalte bortgangen hans 26. mai samme år i en lederartikkel (utdrag): | Arne Skouen døde 24. mai 2003. Aftenposten omtalte bortgangen hans 26. mai samme år i en lederartikkel (utdrag): | ||
{{sitat|Med Arne Skouens død har vi mistet en journalist og filmskaper som tilhører noe av det fremste av hva det tyvende århundret ga oss. I ord og bilder formidlet han sin samtid. Og mer enn noen annen ble Arne Skouen et samtidsvitne som krast og sterkt, vart og billedrikt, poengtert og malende, fremsto som et speil for tidens skiftende ansikt.}} | {{sitat|Med Arne Skouens død har vi mistet en journalist og filmskaper som tilhører noe av det fremste av hva det tyvende århundret ga oss. I ord og bilder formidlet han sin samtid. Og mer enn noen annen ble Arne Skouen et samtidsvitne som krast og sterkt, vart og billedrikt, poengtert og malende, fremsto som et speil for tidens skiftende ansikt.}} | ||
Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 15:51
Mal:Thumb høyre Arne Skouen (1913 – 2003) var filmregissør, journalist og forfatter. Han var født i Kristiania som sønn av kontorist Peder Nikolai Skouen (1883–1978) og Jenny Emanuelson (1883–1975), og ble gift i 1946 med klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–), datter av redaktør Toralv Øksnevad (1891–1975). Kari og Arne Skouen er foreldre til komponisten Synne Skouen (1950-), som også medvirket i noen av farens filmer.
Liv og virke
Skouen vokste opp i Kristiania/Oslo, og tok examen artium ved Hegdehaugen skole i 1933. Han ble ansatt som journalist i Dagbladet 1935. 1941–43 var han forlagskonsulent hos Aschehoug, men var også involvert i motstandsarbeid. Han kom etterhvert til USA, der han drev med informasjonsarbeid for den norske regjeringen.
Etter krigen var han først i Dagbladet, så i Verdens Gang fra 1947 til 1957. Etter en heltidsperiode som regissør ble han igjen avismann i 1971, i Dagbladet som spaltist, senere lederskribent og kommentator fram til 1995. Som sportsjournalist dekket han både vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen og sommer-OL i Berlin 1936, og OL på Lillehammer 1994 (her var han eldste akkrediterte journalist).
Skouen regisserte og produserte i alt 17 filmer, blant dem «Gategutter» (1949), om en guttebandes kamp mot streikebrytere i 1924, den Oscar-nominerte «Ni liv» (1957), «Bussen» (1961), skrevet for Leif Juster, og «An-Magritt» (1969), etter Johan Falkberget med Liv Ullmann i hovedrollen.
Ettermæle
Arne Skouen døde 24. mai 2003. Aftenposten omtalte bortgangen hans 26. mai samme år i en lederartikkel (utdrag):
| Med Arne Skouens død har vi mistet en journalist og filmskaper som tilhører noe av det fremste av hva det tyvende århundret ga oss. I ord og bilder formidlet han sin samtid. Og mer enn noen annen ble Arne Skouen et samtidsvitne som krast og sterkt, vart og billedrikt, poengtert og malende, fremsto som et speil for tidens skiftende ansikt. | ||
Arne Skouen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 26. mai 2003, liten lederartikkel.
- Om Skouen i Norsk Biografisk Leksikon.
- Om Skouen hos Hvem er Hvem 1973.