Arnfinn Moland: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
I 1996 ga [[Egil Ulateig]] ut boka ''Med rett til å drepe'', som omhandla Hjemmefrontens [[likvidasjoner under andre verdenskrig|likvidasjoner]]. Det ble raskt påpekt en rekke feil, og Moland tok på seg å gå gjennom materialet og skrive en forskningsbasert bok om temaet. I 1999 kom ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945''. Her oppjusterte han antallet likvidasjoner til 82, fra det tidligere anerkjente tallet 65. Senere kom en likvidasjon til med på lista, mens en ble fjerna, slik at tallet har blitt stående på 82.
I 1996 ga [[Egil Ulateig]] ut boka ''Med rett til å drepe'', som omhandla Hjemmefrontens [[likvidasjoner under andre verdenskrig|likvidasjoner]]. Det ble raskt påpekt en rekke feil, og Moland tok på seg å gå gjennom materialet og skrive en forskningsbasert bok om temaet. I 1999 kom ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945''. Her oppjusterte han antallet likvidasjoner til 82, fra det tidligere anerkjente tallet 65. Senere kom en likvidasjon til med på lista, mens en ble fjerna, slik at tallet har blitt stående på 82.


I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytnina var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.
I 2000 kom Moland ifølge fagbladet ''[[Journalisten]]'' i et foredrag med en kontroversiell uttalelse om at slektninger av tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]] arbeider i norske avisredaksjoner, og at de sørga for å få usanne påstander om Hjemmefronten på trykk. Moland kommenterte i ettertid at dette var en upresis gjengivelse av hans foredrag; NS-tilknytningen var en av fem mulige forklaringer på tendenser i ''[[Dagbladet]]s'' dekning av krigshistorie, og ble ikke presentert som noen fasit.


I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]]. Han bor i [[Son]].
I yngre år var Moland aktiv innen friidrett, med lengde og tresteg som sine viktigste grener. I 1980-åra var han en tid leder i [[Idrettslaget Vestar]]. Han bor i [[Son]].
Skribenter
6 941

redigeringer