Arnold Rørholt (1842–1915): Forskjell mellom sideversjoner
(Hamar-historie) |
(litt mer) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Han var sønn av gårdbrukerne Anders Arnoldsen og Mette Kirstine Larsdatter på [[Rørholt]] i Bamble. Han ble selv utdannet teolog, og etter kortere tid som lærer i [[Brevik]] og [[Sarpsborg]] var han mesteparten av karrieren i Hamar. Han kom til Hamar i oktober 1873, ble utnevnt til adjunkt i 1876 og overlærer i 1900—ved [[Hamar katedralskole|Hamar offentlige høiere almenskole]]. Fagene var norsk og religion. | Han var sønn av gårdbrukerne Anders Arnoldsen og Mette Kirstine Larsdatter på [[Rørholt]] i Bamble. Han ble selv utdannet teolog, og etter kortere tid som lærer i [[Brevik]] og [[Sarpsborg]] var han mesteparten av karrieren i Hamar. Han kom til Hamar i oktober 1873, ble utnevnt til adjunkt i 1876 og overlærer i 1900—ved [[Hamar katedralskole|Hamar offentlige høiere almenskole]]. Fagene var norsk og religion. | ||
Han var gift med [[Marie Rørholt|Marie Borchgrevink]] (1854–1919) og fikk åtte barn: Anders f. 1878, Mette f. 1880, Henrik Christian f. 1883, [[Arnold Rørholt (1884–1961)|Arnold]] f. 1884, Anna Marie («Mally») f. 1886, Laura f. 1888, [[Bera Borchgrevink|Bera]] f. 1891 og Helga f. 1895. | Han var gift med [[Marie Rørholt|Marie Borchgrevink]] (1854–1919) og fikk åtte barn: Anders f. 1878, Mette f. 1880, Henrik Christian f. 1883, [[Arnold Rørholt (1884–1961)|Arnold]] f. 1884, Anna Marie («Mally») f. 1886, Laura f. 1888, [[Bera Borchgrevink|Bera]] f. 1891 og Helga f. 1895. Kona var innvalgt som en av [[De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene|de første kvinnene]] i Hamar bystyre i 1901, og var også datter av [[Henrik Christian Borchgrevink (1822-1893)|Hamars første ordfører]]. | ||
I tillegg til overlærerstillingen, grunnla Arnold Rørholt en «privat Amtsskole». Den dannet en Motvegt mot den efter dansk Mønster drevne Sagatun, het det i et minneord i ''Morgenbladet'', noe som betydde en brodd mot venstre- og folkehøgskolebevegelsen. | I tillegg til overlærerstillingen, grunnla Arnold Rørholt en «privat Amtsskole». Den dannet en Motvegt mot den efter dansk Mønster drevne Sagatun, het det i et minneord i ''Morgenbladet'', noe som betydde en brodd mot venstre- og folkehøgskolebevegelsen. | ||
Sideversjonen fra 11. des. 2015 kl. 21:45
Arnold Andersen Rørholt (født 9. januar 1842 i Bamble, død 18. januar 1915 i Hamar) var teolog og overlærer (lektor).
Han var sønn av gårdbrukerne Anders Arnoldsen og Mette Kirstine Larsdatter på Rørholt i Bamble. Han ble selv utdannet teolog, og etter kortere tid som lærer i Brevik og Sarpsborg var han mesteparten av karrieren i Hamar. Han kom til Hamar i oktober 1873, ble utnevnt til adjunkt i 1876 og overlærer i 1900—ved Hamar offentlige høiere almenskole. Fagene var norsk og religion.
Han var gift med Marie Borchgrevink (1854–1919) og fikk åtte barn: Anders f. 1878, Mette f. 1880, Henrik Christian f. 1883, Arnold f. 1884, Anna Marie («Mally») f. 1886, Laura f. 1888, Bera f. 1891 og Helga f. 1895. Kona var innvalgt som en av de første kvinnene i Hamar bystyre i 1901, og var også datter av Hamars første ordfører.
I tillegg til overlærerstillingen, grunnla Arnold Rørholt en «privat Amtsskole». Den dannet en Motvegt mot den efter dansk Mønster drevne Sagatun, het det i et minneord i Morgenbladet, noe som betydde en brodd mot venstre- og folkehøgskolebevegelsen.
Bårens ferd til Hamar stasjon ble annonsert som en liten begivenhet; den ble fraktet til Bamble hvor Arnold Rørholt ble gravlagt.
Kilder
- Arnold Andersen i folketelling 1865 for Bamble prestegjeld fra Digitalarkivet
- Arnold Andersen Rørholt i folketelling 1885 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
- Arnold Rørholt i folketelling 1900 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
- Arnold Rørholt i folketelling 1910 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
- «Overlærer Arnold Rørholt», Morgenbladet 18. januar 1915 s. 4
- Dødsannonse, Morgenbladet 20. januar 1915 s. 3