Administratorer, Skribenter
44 878
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Arnt Leonard Thesen]]''' (født [[25. oktober]] [[1816]] i [[Larvik]], død [[24. juni]] [[1875]] i Knysna i Sør-Afrika) var kjøpmann og skipsreder. Hans foreldre var kaptein i Laurvigens jegerkorps Ole Arnt Thesen (1777–1833) og hustru Lene Hjorth (1775–1843). Thesen giftet seg 3. mai 1846 i Bergen med Ane Catherine Margrethe Brandt (1819-1900). Datteren Blanka giftet seg i 1874 med Francis William Reitz i dennes andre ekteskap. Reitz var Oranjefristatens president 1889−1995. | '''[[Arnt Leonard Thesen]]''' (født [[25. oktober]] [[1816]] i [[Larvik]], død [[24. juni]] [[1875]] i Knysna i Sør-Afrika) var kjøpmann og skipsreder. Hans foreldre var kaptein i Laurvigens jegerkorps Ole Arnt Thesen (1777–1833) og hustru Lene Hjorth (1775–1843). Thesen giftet seg 3. mai 1846 i Bergen med Ane Catherine Margrethe Brandt (1819-1900). Datteren Blanka giftet seg i 1874 med Francis William Reitz i dennes andre ekteskap. Reitz var Oranjefristatens president 1889−1995. | ||
Thesen vokste opp i Larvik som den yngste av fem sønner. Han og broren Fredrik Wilhelm | A. L. Thesen vokste opp i Larvik som den yngste av fem sønner. Han og broren Fredrik Wilhelm begynte i 1845 i Stavanger en handel med kortevarer under navnet ''A L. Thesen & Co.'' I likhet med andre norske kjøpmenn og redere tjente Thesen godt på fraktfart under Krimkrigen 1851-1854. Firmaet hadde på 1860-tallet hele ti frakteskuter i fart. Thesen satt som medlem av Stavanger bystyre i flere år. [[Andre slesvigske krig|Den andre slesvigske krig]] i 1864 utløste en økonomisk nedgang i handel og skipsfart og tvang i 1868 flere selskaper i Stavanger til kollaps, deriblant ''A.L. Thesen & Co''. Firmaet måtte innstille sine betalinger 6. oktober 1868. Det gikk blant annet konkurs etter feilsatsing på investeringer i kornhandelen på [[Østersjøen]]. Boet hadde midler til en verdi av cirka 27.000 spesidaler etter at prioriterte fordringer var dekket, men de uprioriterte fordringene var på 176.359 spesidaler. Byens banker hadde store utestående beløp i firmaet. Thesen kunne ikke se for seg en framtid i Stavanger. Han bestemte seg for å utvandre og skape et nytt liv for hans hustru og ni barn. | ||
Thesen fikk anbefalingsbrev fra den britiske visekonsul Wilhelm Hansen, innehaver av byens største handelshus, som gav ham det beste skussmål. Brevet ga familien Thesen tillatelse til å bosette seg i en britisk koloni. A.L. Thesen kjøpte tilbake én av skutene i boet, «Albatross», med økonomisk hjelp av sin bror, skipskaptein Mathias Theodor Thesen. A.L. Thesen med barn og ektefelle seilte 20. juli 1869 ut fra Stavanger i «Albatross». Målet var New Zealand. Mathias Theodor var med som skipets kaptein. De ankom Cape Town 16. november 1869. Etter ei ukes opphold ble kursen satt for New Zealand. Storm ved Cape Agulhas tvang dem til å gjøre vendereis til Kappstaden. De solgte tømmerlasten om bord for å finansiere reparasjon av skipet og kontaktet den svensk-norske konsulen, Carl Gustaf Åkerberg. Den østerriksk-tyske krigen og den økende spenningen mellom Preussen og Frankrike hadde skapt en mangel på skip, som man også merket så langt borte som i Sør-Afrika. Konsulen, som dessuten var handelsmann, delte sine bekymringer om mangel på skip for transport langs den sør-afrikanske kysten. Åkerberg formidlet kontakter med handelsnæringen i Kappstaden om frakt av varer til og fra Knysna. Planen om å seile til New Zealand ble først utsatt og senere forlatt, da de økonomiske utsiktene for kysthandelen i Sør-Afrika virket fordelaktige. | Thesen fikk anbefalingsbrev fra den britiske visekonsul Wilhelm Hansen, innehaver av byens største handelshus, som gav ham det beste skussmål. Brevet ga familien Thesen tillatelse til å bosette seg i en britisk koloni. A.L. Thesen kjøpte tilbake én av skutene i boet, «Albatross», med økonomisk hjelp av sin bror, skipskaptein Mathias Theodor Thesen. A.L. Thesen med barn og ektefelle seilte 20. juli 1869 ut fra Stavanger i «Albatross». Målet var New Zealand. Mathias Theodor var med som skipets kaptein. De ankom Cape Town 16. november 1869. Etter ei ukes opphold ble kursen satt for New Zealand. Storm ved Cape Agulhas tvang dem til å gjøre vendereis til Kappstaden. De solgte tømmerlasten om bord for å finansiere reparasjon av skipet og kontaktet den svensk-norske konsulen, Carl Gustaf Åkerberg. Den østerriksk-tyske krigen og den økende spenningen mellom Preussen og Frankrike hadde skapt en mangel på skip, som man også merket så langt borte som i Sør-Afrika. Konsulen, som dessuten var handelsmann, delte sine bekymringer om mangel på skip for transport langs den sør-afrikanske kysten. Åkerberg formidlet kontakter med handelsnæringen i Kappstaden om frakt av varer til og fra Knysna. Planen om å seile til New Zealand ble først utsatt og senere forlatt, da de økonomiske utsiktene for kysthandelen i Sør-Afrika virket fordelaktige. | ||