Arstun: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (en til)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Arstun Hval.jpg|Arstun Hval i [[Fet]] på Romerike.|Akershusbasen (ca. 1930)}}  
<onlyinclude>{{Thumb|Arstun Hval.jpg|Arstun Hval i [[Fet]] på Romerike.|Akershusbasen (ca. 1930)}}  
'''[[Arstun]]''' er eit bruksnamn og appellativ som har vori brukt på [[Romerike]], i [[Hedmark|Sør-Hedmark]], østfoldbygda [[Rømskog kommune|Rømskauen]] og den nordvestre delen av [[Värmland]]. Arstun er framleis levande som appellativ på Romerike, og brukast oftast i tydinga nabogarden eller nabohuset. Ordet er ei samansetning av andre stova, der fyrste leddet er rekkjetalet andre, og der hovudleddet er ordet stove (f.). Tydinga kan samanliknas med det peikande pronomenet hin, som òg kan tyde den andre av to. Med ei slik tyding blir ordet òg gjensidig, alt etter kor ein sit eller står. Fra gammalt av ser det ut til at der ein gard har vori delt i to eller fleire bruk, har ein brukt Arstun om einannan, ofte med utmerkingsledd som Oppi eller Neri. Framleis finn ein den appellative bruken om gardsbruk på Romerike, men i dei fleste høva har Arstun stivna. </onlyinclude>
'''[[Arstun]]''' er eit bruksnamn og appellativ som har vori brukt på [[Romerike]], i [[Hedmark|Sør-Hedmark]], østfoldbygda [[Rømskog kommune|Rømskauen]] og den nordvestre delen av [[Värmland]]. Arstun er framleis levande som appellativ på Romerike, og brukast oftast i tydinga nabogarden eller nabohuset. Ordet er ei samansetning av andre stova, der fyrste leddet er rekkjetalet andre, og der hovudleddet er ordet stove (f.). Tydinga kan samanliknas med det peikande pronomenet hin, som òg kan tyde den andre av to. Med ei slik tyding blir ordet òg gjensidig, alt etter kor ein sit eller står. Fra gammalt av ser det ut til at der ein gard har vori delt i to eller fleire bruk, har ein brukt Arstun om einannan, ofte med utmerkingsledd som Oppi eller Neri. Framleis finn ein den appellative bruken om gardsbruk på Romerike, men i dei fleste høva har Arstun stivna. </onlyinclude>


Linje 5: Linje 5:


== Utbreiing ==
== Utbreiing ==
{{thumb høyre|Arstun_Svindal_maleri.jpg|Arstun Svindal i Fet. Måleri frå omkring 1920.}}
{{Thumb|Arstun_Svindal_maleri.jpg|Arstun Svindal i Fet. Måleri frå omkring 1920.}}
Ordet ser ut til å ha vori i bruk på heile Romerike, [[Rømskog kommune|Rømskauen]] i [[Østfold]], [[Odalen]], [[Solør]] og Nordvestre [[Värmland]] i [[Sverige|Sverike]]. På den norske delen av dette området er det god dekning med gards- og slektshistorie, og ut frå desse ser ein at denne namnebruken må ha vori svært utbreidd i eldre tid. Det interessante med dette utbreiingsområdet på norsk side er at det er identisk med det gamle futedømet Romerike og Solør, som og omfatta Odalen. Dette området var ei syssel i mellomalderen. Ut frå gards- og slektshistorie kan det set ut til at bruken har vori mindre i dei sørlegaste delane av Romerike, som [[Høland]] og [[Enebakk]].
Ordet ser ut til å ha vori i bruk på heile Romerike, [[Rømskog kommune|Rømskauen]] i [[Østfold]], [[Odalen]], [[Solør]] og Nordvestre [[Värmland]] i [[Sverige|Sverike]]. På den norske delen av dette området er det god dekning med gards- og slektshistorie, og ut frå desse ser ein at denne namnebruken må ha vori svært utbreidd i eldre tid. Det interessante med dette utbreiingsområdet på norsk side er at det er identisk med det gamle futedømet Romerike og Solør, som og omfatta Odalen. Dette området var ei syssel i mellomalderen. Ut frå gards- og slektshistorie kan det set ut til at bruken har vori mindre i dei sørlegaste delane av Romerike, som [[Høland]] og [[Enebakk]].


Linje 13: Linje 13:


== Kasusbruk og tonem ==
== Kasusbruk og tonem ==
{{thumb høyre|Arstun Åsgard.jpg|Arstubygningen på Åsgard i Sørum. Fra 2012 brukes huset som vandrerhjem.|Jørgen Kirsebom}}
{{Thumb|Arstun Åsgard.jpg|Arstubygningen på Åsgard i Sørum. Fra 2012 brukes huset som vandrerhjem.|Jørgen Kirsebom}}
Innafor det ordgeografiske området av arstun er den mest vanlege forma arstun. Denne forma er særleg vanleg på Øvre Romerike, men ho er òg svært vanleg, der ho finnast, på Nedre Romerike. Og i Solør og Odalen ser Arstun ut til å vera mest brukt. Rømskauen i Østfold har kun døme på Arstua, og følgjer her Østfold som elles berre har –stua, og ikkje –stun, sjølv om denne forma ikkje er kjend elles i Østfold. Det må her leggjast til at det bare er to til tre døme i alt frå Rømskauen. I ein av dei sørlegaste bygdene åt Østfold, nemleg Høland, ser heller ikkje Arstun ut til å vera særleg mykje nytta, men det ser her ut til å vera nytta både Arstun og Arstua.   
Innafor det ordgeografiske området av arstun er den mest vanlege forma arstun. Denne forma er særleg vanleg på Øvre Romerike, men ho er òg svært vanleg, der ho finnast, på Nedre Romerike. Og i Solør og Odalen ser Arstun ut til å vera mest brukt. Rømskauen i Østfold har kun døme på Arstua, og følgjer her Østfold som elles berre har –stua, og ikkje –stun, sjølv om denne forma ikkje er kjend elles i Østfold. Det må her leggjast til at det bare er to til tre døme i alt frå Rømskauen. I ein av dei sørlegaste bygdene åt Østfold, nemleg Høland, ser heller ikkje Arstun ut til å vera særleg mykje nytta, men det ser her ut til å vera nytta både Arstun og Arstua.