Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
Lenker, justeringer, tilleggsoppl.
(Tillegg. Kilder.) |
(Lenker, justeringer, tilleggsoppl.) |
||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Han hadde også et kort fengselsopphold i Sverige og ble utvist derfra i 1929. | Han hadde også et kort fengselsopphold i Sverige og ble utvist derfra i 1929. | ||
Hansen betegner sjøl åra 1924-1935 som sin | Hansen betegner sjøl åra 1924-1935 som sin «Moskva-periode», og han bodde fast der fra 1931. Blant annet underviste han da i marxisme ved Vesten-Universitetet og Lenin-skolen. I jubileumsboka for 25-årsstudentene i 1938 skriver han at han der særlig hadde til oppgave å «utdanne utenlandske (illegale) agitatorer», noe han i utgaven til 50-års-jubileet i 1963 rettet til å «utdanne skandinaviske agitatorer og tillitsmenn». | ||
Fra 1936 bodde Hansen igjen i Bergen som redaktør av kommunistorganet [[Arbeidet]] der (1936-1938). Under krigen var han i eksil i Sverige fra 1942. Etter krigen bodde han fast i Oslo til sin død. I studentboka fra 1963 omtaler han seg sjøl som freelance journalist | Fra 1936 bodde Hansen igjen i Bergen som redaktør av kommunistorganet [[Arbeidet]] der (1936-1938). Under krigen var han i eksil i Sverige fra 1942. Etter krigen bodde han fast i Oslo til sin død. I studentboka fra 1963 omtaler han seg sjøl som freelance journalist | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
* Sekretær for NSU på landsbasis 1915, landsstudieleder og redaktør for forbundets avis [[Klassekampen]] 1916. | * Sekretær for NSU på landsbasis 1915, landsstudieleder og redaktør for forbundets avis [[Klassekampen]] 1916. | ||
* Formann i NSU 1917-1918. | * Formann i NSU 1917-1918. | ||
* Under partistriden 1921-1923 tilhørte Hansen Komintern-fløyen. Ved partisplittelsen i 1923 var han med på å stifte NKP, som en av de fremste ideologiske pådrivere. Han ble innvalgt i sentralstyret og politbyrået, og han var medlem av sentralstyret i partiet fra partiet ble grunnlagt og til (...? etter 1933) | * Partioppnevnt medlem av sosialiseringskomiteen som Arbeiderpartiet og LO nedsatte i 1919 som korrektiv til den offentlige komiteen som behandlet samme spørsmål. | ||
* Under partistriden 1921-1923 tilhørte Hansen Komintern-fløyen, og ser ut til å ha øvd direkte innflytelse på Kominterns linje i det norske partispørsmålet.<ref>Maurseth, P. 1987:295-296.</ref> Ved partisplittelsen i 1923 var han med på å stifte NKP, som en av de fremste ideologiske pådrivere. Han ble innvalgt i sentralstyret og politbyrået, og han var medlem av sentralstyret i partiet fra partiet ble grunnlagt og til (...? etter 1933) | |||
| Linje 65: | Linje 66: | ||
=== Skole- og opplysningsvirksomhet === | === Skole- og opplysningsvirksomhet === | ||
* Bestyrer ved Det norske arbeiderpartis og Landsorganisasjonens kvelds- og dagskole i Oslo 1920-1923, der han blant andre hadde [[Einar Gerhardsen]] som | * Bestyrer ved Det norske arbeiderpartis og Landsorganisasjonens kvelds- og dagskole i Oslo 1920-1923, der han blant andre hadde [[Einar Gerhardsen]], [[Rolf Hofmo]] og [[Konrad Nordahl]] som elever. På samme tid var Hansen sekretær for [[Sentralkomiteen for sosialistisk skolevirksomhet]], derunder [[Arbeidernes korrespondanseskole]], som han sjøl hadde tatt initiativet til. | ||
* Sammen med [[Ottar Lie]] fikk Hansen i 1922 | * Sammen med [[Ottar Lie]] fra [[Løten]] fikk Hansen i 1922 i gang en tomåneders sosialistisk dagskole på [[Elverum]]. Der fikk blant andre den seinere NKP-formann [[Emil Løvlien]] en grunnleggende politisk skolering.<ref>Maurseth, P. 1987:73</ref> | ||
* Sekretær i NKP for agitasjons- og opplysningvirksomhet 1945-1947. | * Sekretær i NKP for agitasjons- og opplysningvirksomhet 1945-1947. | ||
| Linje 72: | Linje 73: | ||
Hansen blir betegnet som talsmann for «ultra-venstre» innen den kommunistiske verdensbevegelsen.<ref>F.eks. Einhart Lorentx i Pax leksikon.</ref> Det var denne fløyen som fremmet tesen om «sosialfascismen», som i korthet gikk ut på at det var et grunnleggende sammenfall mellom høyresosialismen og fascismen. Denne tesen ble lagt til til grunn for Kominterns politikk i tidsrommet 1928-1935. | Hansen blir betegnet som talsmann for «ultra-venstre» innen den kommunistiske verdensbevegelsen.<ref>F.eks. Einhart Lorentx i Pax leksikon.</ref> Det var denne fløyen som fremmet tesen om «sosialfascismen», som i korthet gikk ut på at det var et grunnleggende sammenfall mellom høyresosialismen og fascismen. Denne tesen ble lagt til til grunn for Kominterns politikk i tidsrommet 1928-1935. | ||
Hansen hadde allerede fra 1926 tatt et klart standpunkt for denne linjen ved sin nære kontakt med Ruth Fischer og Adolf Maslov på venstrefløyen i det tyske kommunistpartiet. Dette var ennå mens Kominterns offisielle linje var å gå inn for en enhetsfront mellom de forskjellige sosialistiske retningene. Hansen gikk blant annet sterkt mot planene om å danne et ”Labour party” i Norge, dvs. et sosialistisk samlingsparti med organiserte fraksjoner. Dette var et alternativ som NKP gikk inn for under samlingsbestrebelsene som endte med sammenslåing av Det norske arbeiderparti og [[Norges sosialdemokratiske | Hansen hadde allerede fra 1926 tatt et klart standpunkt for denne linjen ved sin nære kontakt med Ruth Fischer og Adolf Maslov på venstrefløyen i det tyske kommunistpartiet. Dette var ennå mens Kominterns offisielle linje var å gå inn for en enhetsfront mellom de forskjellige sosialistiske retningene. Hansen gikk blant annet sterkt mot planene om å danne et ”Labour party” i Norge, dvs. et sosialistisk samlingsparti med organiserte fraksjoner. Dette var et alternativ som NKP gikk inn for under samlingsbestrebelsene som endte med sammenslåing av Det norske arbeiderparti og [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1927. Hansen var i pakt med sine venstristiske holdninger ytterst skeptisk til klassesamarbeid og kompromisser for eksempel på det kommunale plan. Han blir nevnt som opphavsmann til det opprinnelig nedsettende ment uttrykket «[[ødegaardismen]]» om den kommunalsosialismen som ble praktisert for eksempel på [[Gjøvik]] under arbeiderpartiordfører [[Niels Ødegaard]]s ledelse. | ||
Molotov-komiteen fra 1933 (se ovenfor) gikk i følge Hansen inn for enhet mellom det kommunistiske og det sosialdemokratiske partiet i Tyskland, en politikk som både kunne peke tilbake mot enhetsfronten fra 1920-tallet og som forespeilet den folkefrontlinjen mot fascismen som Komintern gikk inn for fra 1935. Som Hansen er inne på i studentboka fra 1963, gikk han sjøl heller inn for Bukharins linje, som gikk mot samarbeid med høyresosialistene. Bukharin kjente han for øvrig godt personlig helt fra 1916, da Bukharin en periode hadde tilhold i Kristiania. | Molotov-komiteen fra 1933 (se ovenfor) gikk i følge Hansen inn for enhet mellom det kommunistiske og det sosialdemokratiske partiet i Tyskland, en politikk som både kunne peke tilbake mot enhetsfronten fra 1920-tallet og som forespeilet den folkefrontlinjen mot fascismen som Komintern gikk inn for fra 1935. Som Hansen er inne på i studentboka fra 1963, gikk han sjøl heller inn for Bukharins linje, som gikk mot samarbeid med høyresosialistene. Bukharin kjente han for øvrig godt personlig helt fra 1916, da Bukharin en periode hadde tilhold i Kristiania. | ||
| Linje 80: | Linje 81: | ||
Da Komintern igjen foretok et linjeskifte over til folkefrontpolitikken fra 1935 – der alliansene skulle bygges med antifascistiske grupper langt ut over den tidligere enhetsfronten mellom arbeiderklassens sosialistiske partier - , var det Hansens tur til å havne på sidelinjen. Han hadde i den forutgående debatten i Kominterns eksekutivkomite fremmet sin kritikk fra venstre, og fikk svar på tiltale av Stalin i en tale som ble trykt både i Pravda og i [[Norges Kommunistblad]]. | Da Komintern igjen foretok et linjeskifte over til folkefrontpolitikken fra 1935 – der alliansene skulle bygges med antifascistiske grupper langt ut over den tidligere enhetsfronten mellom arbeiderklassens sosialistiske partier - , var det Hansens tur til å havne på sidelinjen. Han hadde i den forutgående debatten i Kominterns eksekutivkomite fremmet sin kritikk fra venstre, og fikk svar på tiltale av Stalin i en tale som ble trykt både i Pravda og i [[Norges Kommunistblad]]. | ||
I 1940 var Hansen aktiv i NKP i Oslo, og var da i følge [[Torgrim Titlestad]] talsmann for | I 1940 var Hansen aktiv i NKP i Oslo, og var da i følge [[Torgrim Titlestad]] talsmann for «paktpolitikken», som innebar å tilpasse partilinjen til Hitler-Stalin-pakten fra 1939.<ref>Titlestad, T. 1997:162.</ref> Fremste motstanderen i partiet mot denne paktpolitikken var [[Peder Furubotn]]. Desto mer bemerkelseverdig er det da at Arvid G. Hansen etter krigen ble ekskludert fra NKP nettopp fordi han hadde sluttet seg til Furubotns fløy under den sterke partiturbulensen da. Under partioppgjøret ble Hansen og en annen Komintern-veteran, [[Haavard Langseth]] valgt av Furubotn-fløyen til å informere om striden overfor internasjonale kontakter.<ref>Halvorsen, T. 1981:197.</ref> | ||