Asbjørg Valen-Sendstad (1909–1988): Forskjell mellom sideversjoner

Fjernet opplysninger som var gjentatt. Lenker
mIngen redigeringsforklaring
(Fjernet opplysninger som var gjentatt. Lenker)
 
(31 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Asbjørg og Arnes brudebilde 1940IMG 2816.jpg|Asbjørg og Arne giftet seg i Trefoldighetskirken 14. august 1940. flankert av Janna Jacobsen, brudens mor og Magnhild Sendstad brudgommens mor helt til venstre.}}
{{thumb|Asbjørg og Arnes brudebilde 1940IMG 2816.jpg|Asbjørg og Arne giftet seg i Trefoldighetskirken 14. august 1940. flankert av Janna Jacobsen, brudens mor og Magnhild Sendstad brudgommens mor helt til venstre.}}


'''[[Asbjørg Valen-Sendstad (1909–1988)|Asbjørg Bergljot Valen-Sendstad]]''' (født ''Jacobsen Lie'' 11. september 1909, død 9. februar 1988) var fra [[Store Li Klemetsrud]] i Aker. Hun tok eksamen ved [[Nordstrand skole|Nordstrand]] Middelskole og artium ved Kristelig Gymnasium (1927). På 1930-tallet tok hun tre utdanningsløp; sykepleiereksamen ved [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonissehuset]] Lovisenberg, et gymnastikklærerkurs og eksamen fra [[Politihøgskolen|Politiskolen]] som en av de første kvinnene. Hun arbeidet  ved Oslo politikammers sedelighetsavdeling frem til hun giftet seg i 1940.
'''[[Asbjørg Valen-Sendstad (1909–1988)|Asbjørg Bergljot Valen-Sendstad]]''' (født ''Jacobsen Lie'' 11. september 1909 i [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], død 9. februar 1988 i [[Nes kommune|Nes Romerike]]) var lokalpolitiker for [[Kristelig Folkeparti]], og som organisasjonskvinne var hun særlig aktiv i sanitets- og misjonsforeninger. Hun hadde utdanning både som sykepleier, gymnastikklærer og politi, som en av de første kvinnene med eksamen fra Politiskolen. Før hun giftet seg i 1940, arbeidet hun ved Oslo politikammer.  


Asbjørg var eldst i en søskenflokk fire, hun hadde to søstre Bertha og Jenny og broren het Johs (Johannes). Han overtok gården og kalte seg senere [[Johs Jacobsen Lie]]. Foreldrene var bestyrerinne Janna, født Gran (f. 1878) og tømmermester Ole Jacobsen Lie (1872-1940). Foreldrene var svært aktive i menighetslivet og faren donerte tomt og bisto under byggingen av [[Klemetsrud kirke og kirkegård|Klemetsrud kirke]] som sto ferdig i 1933.   
== Oppvekst ==
Asbjørg vokste opp [[Store Li (Oslo gnr. 171/1)|Store Li]] på Klemetsrud i Aker. Hennes foreldre var bestyrerinne [[Janna Jacobsen Lie]] (1880-1964) og byggmester  [[Ole Jacobsen Lie (1872–1940)|Ole Jacobsen Lie]] (1872-1940). Hun var eldst i en søskenflokk på fire: Bertha, Jenny og Johs (Johannes). Foreldrene var svært aktive i menighetslivet, og faren donerte tomt og bisto under byggingen av [[Klemetsrud kirke og kirkegård|Klemetsrud kirke]] som sto ferdig i 1933. Store Li ble solgt til Oslo kommune på midten av 1960-tallet. Området der [[avfallsdeponiet Grønmo]]  ligger i dag, var en del av gården.
 
== Utdanning ==
Asbjørg tok eksamen ved [[Nordstrand skole|Nordstrand]] Middelskole og artium ved [[Kristelig Gymnasium]] (1927). I 1928 tok hun forberedende prøver, husmorskole og handelsskole. På 1930-tallet tok hun tre utdanningsløp: Statens gymnastikkskole 1929-30, sykepleierskole ved [[Diakonissehuset Lovisenberg]] 1932-35, med tilleggsutdannelse i sosialt helsearbeid i 1938 og [[Politihøgskolen|Politiskolen]] i 1939, som en av de første kvinnene.
 
== Virke ==
Yrkeskarrieren startet på Statistisk sentralbyrå i 1931. Etter sykepleierskolen arbeidet Asbjørg ved [[Lovisenberg sykehus]], [[Dr. Dedichens privatklinikk]] og som helse- og menighetssøster på Hamar. Hun arbeidet også som politi ved [[Oslo politidistrikt|Oslo politikammers]] sedelighetsavdeling fra 1939 til hun i 1940 giftet seg og flyttet til Nes og ble husmor på gården Herremyr.
 
Asbjørg fikk hun brukt utdanningen sin ved å reise rundt i bygda for sanitetsforeningene og undervise i blant annet spedbarnsstell. Det hendte hun hadde med sin egen baby som demonstrasjonsdukke. Hun var aktiv i [[Mørdre Sanitetsforening]], flere misjonsforeninger og var mangeårig leder av [[Udenes Menighetsråd]].
 
Hennes samfunnsengasjement førte henne også inn i politikken. I flere perioder satt hun i herredstyret for Nes Kristelig Folkeparti. Asbjørg hadde ordet i sin makt og var kjent som en god taler. Derfor fikk hun æren av å holde den lokale 17.-mai-talen i 1945. Hun var sosialt aktiv og engasjert hele livet. 


== Ekteskap og familieliv ==
== Ekteskap og familieliv ==
Da Asbjørgs søster Jenny giftet seg med teologen [[Magne Valen-Sendstad]], traff hun sin livsledsager  advokat og sivilagronom [[Arne Valen-Sendstad (1908–1980)|Arne Valen-Sendstad]] som var broren til Magne. De to giftet seg i august 1940 og flyttet til gården [[Herremyr (Nes gnr. 228)|Herremyr]] i Nes kommune.


Asbjørg og Arne fikk fem barn i årene 1941 til 1948 og det var mange tunge tak og utfordringer, spesielt under krigsårene. Men alt gikk bra med familien og barna  [[Axel Valen-Sendstad|Axel]] (f. 1941), [[Babill Stray-Pedersen (1943–2019)|Babill]] (1943-2019), [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola]] (f. 1946), [[Sigrid Valen-Sendstad (f. 1947)|Sigrid]] (f. 1947) og [[Arnhild Valen-Sendstad|Arnhild]] (f. 1948) vokste opp i trygge omgivelser på bondegården med nærhet til dyr og mennesker. Alle barna var i tur og orden elever ved [[Stein skole]].
Da søsteren, Jenny, traff teologen [[Magne Valen-Sendstad]], traff også Asbjørg sin livsledsager, advokat og sivilagronom [[Arne Valen-Sendstad (1908–1980)|Arne Valen-Sendstad]], som var broren til Magne. Asbjørg og Arne giftet seg i Trefoldighetskirken 14.august 1940 og flyttet til gården [[Herremyr (Nes gnr. 228)|Herremyr]] i Nes kommune som Arne hadde arvet. ( Jenny og Magne giftet seg i 1941)


Asbjørg hadde vokst opp på gård og tok overgangen fra et etablert yrkesliv i Oslo, ganske greit. Hun brukte sin utdanning ved å reise rundt i bygda for Sanitetsforeningene og underviste bl.a i spedbarnsstell. Det hendte  hun hadde med  sin egen baby som demonstrasjonsdukke. Hun var aktiv i Mørdre Misjonsforening og mangeårig leder av Udenes Menighetsråd. Hennes samfunnsengasjement og politiske interesser, førte til  flere perioder i Herredstyret for Nes Kristelig folkeparti. Asbjørg hadde ordet i sin makt og var kjent som en god taler. Hun fikk derfor æren av å holde den lokale 17.mai-talen i 1945. Hun var sosialt aktiv og engasjert hele livet. Hun og Arne ble besteforeldre til 14 barnebarn.
Asbjørg og Arne fikk fem barn i årene 1941 til 1948: [[Axel Valen-Sendstad|Axel]] (f. 1941), [[Babill Stray-Pedersen (1943–2019)|Babill]] (1943-2019), [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola]] (f. 1946), [[Sigrid Valen-Sendstad (f. 1947)|Sigrid]] (f. 1947) og [[Arnhild Valen-Sendstad|Arnhild]] (f. 1948). Barna vokste opp på bondegården med nærhet til dyr og mennesker, og var i tur og orden elever ved [[Stein skole]].


Asbjørg ble enke i 1980 og levde alene i 8 år. De siste årene slet hun med dårlig helse, men humøret og livsmotet beholdt hun hele veien. Det er levende minner i familien etter Asbjørg  og Arne.  
Asbjørg ble enke i 1980 og levde alene i 8 år. De siste årene slet hun med dårlig helse, men i følge sønnen Ola, beholdt hun humøret og livsmotet hele veien. Asbjørg og Arne ble besteforeldre til 14 barnebarn. Det er levende minner i familien etter Asbjørg  og Arne.


 
{{thumb|Store Li med elever fra Klemetsrud skoleIMG 6447 (002).jpg|St.Hansaften på verandaen på Store Li 1931. Asbjørg sitter foran og hennes bror Johs sitter til høyre bak ved siden av jente med fletter. Janna Jacobsen Lie sees øverst bak.}}
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Store Li IMG 3015.jpg|Gården Store Li ca. 1920.
Fil:Store Li KlemetsrudIMG 3015.jpg|Store Li ca 1920. Bygningen til høyre var en kjeglebane. Fotograf ukjent. Foto: Karin Valen-Sendstad
</gallery>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*''Studentene fra 1927''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1927. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308094}}.
*''Studentene fra 1927''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1927. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308094|side=523}}.
*''«En av våre første kvinner i politiet». Akershus Arbeiderblad 1984.09.10''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19840910_71_173_1}}.
*''«En av våre første kvinner i politiet». Akershus Arbeiderblad 1984.09.10''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19840910_71_173_1|side=14}}.
* Wikipedia
* Wikipedia
* Oslo Byleksikon
*Oslo Byleksikon
* Muntlig kilde: [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola Valen-Sendstad]]
* Raumnes Avis
*Nekrolog av Anne Olaug Ingeborgrud, 1988
*Muntlig kilde: [[Ola Valen-Sendstad (f. 1946)|Ola Valen-Sendstad]]
*{{Hbr1-1|pf01036474006586|Asbjørg Valen-Sendstad}}.
*Digitalt museum


{{DEFAULTSORT:Valen-Sendstaf,Asbjørg}}
{{DEFAULTSORT:Valen-Sendstaf,Asbjørg}}
Linje 37: Linje 46:
[[Kategori:Sjukepleiere]]
[[Kategori:Sjukepleiere]]
[[Kategori:Politifolk]]
[[Kategori:Politifolk]]
{{KL}}
{{KL}}
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
30 620

redigeringer