Asbjørn Knutsen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 12: Linje 12:
[[Marton Leine]], en av Asbjørn Knutsen biografer, skildrer hvordan Knutsens livsholdning - med optimisme, godt humør og aktiv kristen innsats - vaklet. Dette førte ham inn i - og gjennom - en åndelig krise som gav ham et fornyet livssyn, som en tilgitt synder. Knutsen fant sin plass - skriver Leine - blant [[Haugianere]].
[[Marton Leine]], en av Asbjørn Knutsen biografer, skildrer hvordan Knutsens livsholdning - med optimisme, godt humør og aktiv kristen innsats - vaklet. Dette førte ham inn i - og gjennom - en åndelig krise som gav ham et fornyet livssyn, som en tilgitt synder. Knutsen fant sin plass - skriver Leine - blant [[Haugianere]].


Denne personlige vekkelsen falt også sammen med sterke åndelige vinder i Norge. [[Konventikkelplakaten]] var opphevet, og lekfolk kunne nå samles til kristent fellesskap uten stedets prest. Flere predikanter reiste omkring, og Fevik fikk også besøk. Det er fortalt at [[Lars Oftedal]] fra Stavanger var her og en av stifterne til [[Den Evangelisk-Lutherske Frikirke]] - [[Paul Wettergren]] - var på Fevik. Også en av [[Misjonsforbundet]]s pionerer, [[Fredrik Franson]], skal ha besøkt flokken på Fevik.
Denne personlige vekkelsen falt også sammen med sterke åndelige vinder i Norge. [[Konventikkelplakaten]] var opphevet, og lekfolk kunne nå samles til kristent fellesskap uten stedets prest. Flere predikanter reiste omkring, og Fevik fikk også besøk. Det er fortalt at [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] fra Stavanger var her og en av stifterne til [[Den Evangelisk-Lutherske Frikirke]] - [[Paul Wettergren]] - var på Fevik. Også en av [[Misjonsforbundet]]s pionerer, [[Fredrik Franson]], skal ha besøkt flokken på Fevik.


Det er sagt at Asbjørn Knutsen elsket sang. En kan vel da tenke seg at dette kunne sette sitt preg både på undervisning i skolestua og på fellesskapet ved oppbyggelsene. En tid i barndommen tenkte han visst på å bli prest, og buskapen den unge gjetergutten var betrodd fikk gjøre tjeneste som menighet mens den unge Asbjørn øvde. Det var vel ikke uventet at det falt naturlig for den modne Asbjørn Knutsen å forkynne Guds ord.
Det er sagt at Asbjørn Knutsen elsket sang. En kan vel da tenke seg at dette kunne sette sitt preg både på undervisning i skolestua og på fellesskapet ved oppbyggelsene. En tid i barndommen tenkte han visst på å bli prest, og buskapen den unge gjetergutten var betrodd fikk gjøre tjeneste som menighet mens den unge Asbjørn øvde. Det var vel ikke uventet at det falt naturlig for den modne Asbjørn Knutsen å forkynne Guds ord.
Skribenter
95 092

redigeringer