Asbjørn Knutsen: Forskjell mellom sideversjoner

Relativt kort etter Annes død i 1875 gifter Asbjørn Knutsen seg med [[Christine Birgitte Terjesen]]. Hun var født i 1852 som datter av [[Christen Terjesen]] på [[Neseklev]], og etter morens død fostret opp hos [[Peder Pedersen]] i [[Judehaven]] på [[Fevik]].

De ble gift i 1876 eller 1877. Pedersen var kjent som rederfamilien Pedersens, og de satt i gode midler. Christine Birgitte arvet etter dem. Ved bryllupet fikk de Bakken (nærmeste hus til [[Arbeidskirken]]) i bryllupsgave fra hennes onkel. Da Pedersen på [[Trålum]] døde var det Asbjørn Knutsen som ble ansvarlig for å føre gårdsdriften videre.

Samlivet med Christine ble barnerikt, og det stilte nye krav til Asbjørn. Snart var det en relativt stor barneflokk på Bakken.

Christine Birgitte døde i 1889.

Det norske skoleverket – om man kan bruke et slikt samlebegrep om en skole som nok hadde sitt lovmessige grunnlag, men som i stor grad ble et uttrykk for lokal vilje og evne - manglet ennå mange av de metodiske hjelpemidlene som etter hvert ble kjent i nær sagt et hvert klasserom. Asbjørn Knutsen kjente dette behovet på kroppen i skolestua på Birketveit. Vi må anta at ønskene og drømmene utfordret ham, og snart var han klar til å gjøre noe med dette. Kretsen samlet inn penger til ham, og han dro på studietur til Stockholm for å studere undervisningshjelpemidler.

Det fortelles at Knutsen forberedte studieturen grundig, skaffet seg flere viktige kontakter og satte opp et passende studieprogram. Han reiste av sted med [[dampskipet Olaf Kyrre]] den 3. august 1873. Han dro først til Oslo der han bl.a. deltok på [[det første frivillige kirkemøtet]].

Søndag 17. august setter han seg på toget til Sverige.

"Som nordmann gikk jeg først hen og oppsøkte den norske [[overhoffmarshall Holtermann]]. Men han avviste meg tørt og kort med den beskjed at kongen ikke gav audiens på den tiden av dagen (kl. 5.30 ettermiddag). Denne erklæring hadde imidlertid ikke den minste innflytelse på min bestemmelse, og jeg gikk derfor like hen til slottet, opp en høy og staselig trapp til en stor forsal, hvor jeg traff en hel del tjenere i de mest glimrende drakter med border på bukser, trøyer og hatter og med store blanke knapper i klærne så de så ut som "jolebukkar". Jeg bad om deres råd og veiledning. Straks erklærte de at det visst ikke var noe i veien for å få kongen i tale selv om det var utenfor den alminnelige audienstid, for kongen gjorde ofte unntagelse fra den regelen, mente de. "Ja, og især for nordmenn", mente jeg, hvilket de bejaet med latter.

Straks kom Hans Majestet Kongen kjekk og blid like hen til meg og hilste. Jeg bukket naturligvis på godt norsk, så godt jeg kunne, og samtalen var straks i full gang.

Dette er i få ord hovedinnholdet av samtalen vår. Til slutt gjentok han mange ganger: "Ja,vi skal tenke på den saken"."

Vel hjemme bygde han opp en omfattende samling av læremidler ved skolen. Skolen flyttet i 1875 over i nye lokaler, mens familien Knutsen overtok den gamle skolebygningen som styrerbolig.

Da han som Fjæres ordfører møtte til amtsformannskaps-forhandlinger i 1886 holdt han innlegg som viser noe om hans pedagogiske ideer. Innlegget gjelder en bevilgningssak for 5 timer "Haandarbejde" i uken nettopp til den skole han omkring 1886 selv ledet og drev. "Der var, navnlig i den sidste Tid, klaget over, at der paa Amtsskolerne lagdes vel megen Vegt paa de idelle (aandlige) og almendannende Fag; Norsk, Historie, Regning osv. Taleren havde forsøgt inden Rammen af Skoleplanen at faa det mer praktiske med. Man vilde nepppe modsige ham, og han havde virket omkring 20 Aar som Lærer her paa Kysten, saa han talte af Erfaring i, at Elevernes Sympathi her lededes bort fra Hjemmet, at de havde Afsmag for legemligt Arbeid. Man forglemmer i Hjemmet at holde Børnerne i Arbejde; ja det ansaaes endog som en Skam at udføre legemligt Arbejde, at arbejde med Hænderne…..."

I 1874 ble Asbjørn Knutsen tildelt et offentlig stipend for å studere almueskolevesenet – og spesielt undervisningsmateriellet, i England og Skottland. Da Anne var syk måtte reisen utsettes, og først i mai 1876 reiste han av sted.

Etter tre måneders studietur kom han hjem til Birketveit 16. august 1876.

{{thumb|18791215 Dagbladet - AK Billeder til norges Historie.jpg|1879: Asbjørn Knutsen utgir en plansjeserie om norsk historie|Dagbladet 15/12/1879}}

Knutsen utviklet et samarbeid med kjente kunstnere i Norden. Etter en krevende prosess endte han opp med 35 utvalgte bilder. Disse plansjene ble produsert i 1000 serier. I tillegg ble det laget mindre utgaver til bruk i hjemmene. Kirkedepartementet støttet prosjektet med 5.200.- kroner. Plansjeverkets samlede kostnad ble 24.000.-, et betydelig beløp for skolelæreren på Birketveit.

I "Norsk Bog-fortegnelse 1873-1882 (Kristiania 1885) finner vi på side 47 (i følge brev fra O. A. Aalholm av 22/4/1969):

Forlagsbokhandler [[Olaf Norli]] omtalte verket slik: "Ja, det var stor stas da Asbjørn Knutsens historiske bilder kom, kan de tro. Det var ikke så mye verdifullt nytt i den tid." Knutsens gamle kjenning fra Holt seminarium, Andreas Feragen, omtalte bildene i Norsk skoletidende i mai 1880: "Asbjørn Knutsen har med stor oppofrelse imøtekommet dette ønske på en så tilfredsstillende måte at han derfor fortjener skolens og lærerstandens takk."

Læreren på Birketveit skole, Asbjørn Knutsen, var en frimodig og tenkende mann. I forbindelse med det noen kaller "Bjørnsons frafallstale" i 1877 sender den unge læreren brev til dikterhøvdingen. Og Knutsen har store ting på hjertet!

"[[Bjørnstjerne Bjørnson]], hvorfor er du her i verden? Kort svar: Hva er et menneske at du kommer det i hu eller et menneskes sønn at du akter på ham. Du har gjort ham lite ringere enn englene. Med ære og heder har du kront ham over dine henders gjerninger.

For dersom det ikke bak alt og over alt står en personlig Gud, som har skapt alt i en bestemt hensikt, så kan der aldri bli tale om en virkelig livsoppgave. I tilfelle er alt skjebnens spill. Det er ansvarsfullt å leve et menneskeliv - og kristenliv. En gang skal vi gjøre regnskap."

Det er [[Marton Leine]] som har funnet frem dette brevet. Og han bruker det som illustrasjon på idemessige forhold som gjorde at Asbjørn Knutsen tok fatt i oppgaven å lage en motkultur, en motstrøm for norsk ungdom.

Asbjørn Knutsen må ha vært en mann som likte å være i aktivitet. Han var kanskje av legning slik at han ikke kunne legge bort sine drømmer og de behov han så? Men han var også "bare" et vanlig menneske.

Kanskje ble han overivrig? Da andre dempet sin aktivitet økte han sin. Hans kapital var Christine Birgittes arv, foruten hva han hadde lånt i bankene i Arendal. Da [[krakket i Arendal]] kom omkring 1886 stod han igjen på bar bakke.

I [[Fjære Formannskap]]s møte den 6. januar 1886 ble Asbjørn Knutsen – tross fravær – enstemmig valgt til ordfører for årene 1886 og 87. Som varaordfører ble valgt [[Mathias Gjeruldsen Frivold (Hørte)]]. Asbjørn Knutsen var fraværende fra formannskapsmøtet og fra Fevik. Han hadde tatt midlertidig opphold i [[Vestre Moland]] der han arbeidet ved Amtsskolen. I et brev til formannskapet 21/12/1885 uttrykker han konkret at oppholdet i Vestre Moland er midlertidig og at han akter å komme tilbake til Fevik 30. april ’86.

Asbjørn Knutsen var nok i en vanskelig situasjon. Han hadde mottatt et valg han hadde vanskelig for å følge opp. Det synes ikke som om han møtte på noen formannskapsmøter denne våren. I ordførerens kopibok finner vi følgende brev:

Hr. M. G. Hørte

Asbj. Knudsen"

Den 31. mars 1886 ble Knutsens hus avertert til leie på denne måten: "Tilleie. Landsted tilleie. Mit velindrettede og smukt beliggende Hus paa Fevig, lige i nærheden af Postvei og Dampskibsstoppested er tilleie enten for hele Aaret eller kun for Sommermaanederne. Man henvende sig til Amtsskolelærer Asbj. Knutsen, Prestholt pr. Lilesand."

16 år gammel begynte han på "[[Kosa-skolen]]" i hjembygda, en slags hjelpelærerskole. Siden fikk han lærerpost på [[Askerøy]] og [[Gjeving]] i [[Dypvåg]]. I 1862 begynner han på [[Holt stiftseminar]].

{{DEFAULTSORT:Knutsen, Asbjørn}}

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:Lærere]]

[[Kategori:Ordførere]]

[[Kategori:Redere]]

[[Kategori:Folkehøgskole]]

{{F1}}

{{bm}}