Asenvågsøya fyrstasjon: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks fyr
{{Infoboks fyr
| navn          =  
| navn          = Asenvågsøya fyrstasjon
| bilde        =  
| bilde        = Asenvågsøya fyrstasjon.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    =  
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| oppretta      = 1921
| oppretta      = [[1921]]
| bygd/ombygd  =
| bygd/ombygd  =
| status        = 1975 automatisert og avbemannet  
| status        = [[1975]] automatisert og avbemannet  
| funksjon      = Innseilingsfyr
| funksjon      = Innseilingsfyr
| type          =
| type          =
| bygninger    =
| bygninger    =
| eier          = Kystverket
| eier          = [[Kystverket]]
| sted          =
| sted          = [[Vågsøya]]
| kommune      = [[Bjugn kommune]]
| kommune      = [[Bjugn kommune]]
| fylke        = [[Sør-Trøndelag]]
| fylke        = [[Trøndelag fylke|Trøndelag]]
| vernestatus  =  
| vernestatus  =  
| tilkomst      =
| tilkomst      =
}}
}}
Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til '''[[Asenvågsøya fyr]]''' ([[Bjugn kommune]], [[Sør-Trøndelag]]) i en av kystens best skjermete naturhavner. [[Vågsøya]], som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi iallfall tilbake til 1500-tallet. Da sørget danskekongen [[Fredrik 2.]] for at det kom bolter på [[Flekkerøya]] ved [[Kristiansand]], som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene.
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Asenvågsøya fyrstasjon.jpg|Asenvågsøya fyrstasjon.}}</includeonly>
Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til '''[[Asenvågsøya fyrstasjon]]''' ([[Bjugn kommune]], [[Sør-Trøndelag]]) i en av kystens best skjermete naturhavner. [[Vågsøya]], som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi iallfall tilbake til [[1500-tallet]]. Da sørget danskekongen [[Fredrik 2.]] for at det kom bolter på [[Flekkerøya]] ved [[Kristiansand]], som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene.</onlyinclude>


Fyrstasjonen på Asenvågsøya ble opprettet i 1921, som innseilingsfyr for fiskere på veg inn fra Frohavet. Storsildfisket utenfor kysten hadde flyttet seg stadig lengre nordover, og flere fiskere enn før søkte havnene i Lysøysundet og Vallersundet. Fyret skulle også betjene skipstrafikken i den indre leia langs kysten. Fra 1950-tallet produserte stasjonen strøm ved hjelp av eget aggregat og rommelige brennstofftanker. Fyret ble helautomatisert i 1975, noe som førte til at fyrvokteren og hans familie kunne flytte inn til fastlandet for godt. Den siste fyrvokteren fortsatte imidlertid noen år som tilsynsmann for fyret inntil han nådde pensjonsalderen.  
Fyrstasjonen på Asenvågsøya ble opprettet i 1921, som innseilingsfyr for fiskere på veg inn fra Frohavet. Storsildfisket utenfor kysten hadde flyttet seg stadig lengre nordover, og flere fiskere enn før søkte havnene i Lysøysundet og Vallersundet. Fyret skulle også betjene skipstrafikken i den indre leia langs kysten. Fra 1950-tallet produserte stasjonen strøm ved hjelp av eget aggregat og rommelige brennstofftanker. Fyret ble helautomatisert i 1975, noe som førte til at fyrvokteren og hans familie kunne flytte inn til fastlandet for godt. Den siste fyrvokteren fortsatte imidlertid noen år som tilsynsmann for fyret inntil han nådde pensjonsalderen.  
Linje 25: Linje 26:


==Kilde==
==Kilde==
* [http://www.asenfyret.no Åsenvågsøya fyrstasjons hjemmeside]   
* [http://www.asenfyret.no Åsenvågsøya fyrstasjons hjemmeside]   


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* Se også [http://www.fyr.no www.fyr.no] for mer informasjon om norske fyrstasjoner
* Se også [http://www.fyr.no www.fyr.no] for mer informasjon om norske fyrstasjoner


[[Kategori:Fyr]]
[[Kategori:Fyr]]
[[Kategori:Bjugn kommune]]
[[Kategori:Innseilingsfyr]]
[[Kategori:Bjugn]]
[[Kategori:Ørland kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1921]]
{{artikkelkoord|63.94201|N|9.770701|Ø}}
{{bm}}{{F1}}