Asjkenaziske jødar: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Synagoge Kurkliai.JPG|[[Lafteverk|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].|Hagen Pelka, 2004}} | <onlyinclude>{{thumb|Synagoge Kurkliai.JPG|[[Lafteverk|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].|Hagen Pelka, 2004}} | ||
'''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra tradisjonelt har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude> | '''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra tradisjonelt har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude> | ||
== Omgrep == | |||
== Språk == | |||
== Musikk == | |||
== Generell historie == | |||
== Asjkenazim i Skandinavia == | |||
== Fotnotar == | |||
{{reflist|1}} | |||
== Lenkjer == | |||
== Sjå òg == | == Sjå òg == |
Sideversjonen fra 15. sep. 2013 kl. 10:19
Asjkenaziske jødar eller asjkenazím, òg kalla (høg)tyske jødar og austjødar, er den gruppa av jødar som tradisjonelt har jiddisch til morsmål og som dei siste kring 1000 åra tradisjonelt har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med leidebrevsplikt. I 1851 fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske.
Omgrep
Språk
Musikk
Generell historie
Fotnotar